En ny verden, ny galakse

lærere

Rommet var mørkt, bare et halvt ødelagt nødlys hang i taket og ga svak overblikk over rommet som var rent kaos.

Jeg så lett rundt, det var lukt av blod som er veldig spesiell lukt, men i mørket så jeg spor av noe som hadde blitt dratt langs gulvet.

Hånden min tok et godt tak rundt laseren min mens jeg sakte gjorde meg klar å sende sos signal fra kom linken min.

Hun kom ved siden av meg, men holdt seg litt bak. For øyeblikket var det ikke jeg som hadde overtaket.

"Ohhh... kaptein.."

I lyset av skyggen så jeg en unge i døren og skyggen bak denne læreren forandre seg.

"Løp!" Sa jeg i det jeg snudde meg og fyrte av mot dør mekanisme. Det tredje skuddet landet hvor jeg ville ha det og døren lukket seg på lås.

Den andre hånden var på vei for å aktivere sos signalet men kom aldri så langt når noe stort tok og slengte meg sidelengs gjennom rommet til jeg traff en kommode.

"Dette blir gøy." Sa den nå med meg lumsk stemme som var preget av reptil tunge av ren gjetning. Det var lav hissssss etter noen av ordene.

Jeg tørket lett fra munnen min blodet, hadde klart å bite meg i munnen.

"Ikke på min vakt!" Før jeg skøyt mot hvor jeg hadde sist hørt hiss lydene.

Bak meg kunne jeg høre noen lade en laser pistol, men av den lave lyden så må være den mindre personlig standard. Ikke mange som har de, det er noen få folk har da de sier at slik er ikke lenger nødvendig.

Noe kom mot meg, jeg hoppet til et kråkestup og rullet vekk. Må ha vært vesnet etter den lave knurren.

Skuddene mine ble avfyrt men igjen bommet jeg, hva ens hadde vært i skapet var fortsatt helt stille. Må ha vært noe av hennes folk, kanskje datter eller noe da sikkert var redd jeg skulle åpne døren.

Følte meg forsvarsløse der jeg sto i mørket og hva ens det var så klarte det å skjule seg mye bedre enn meg.

Et øyeblikk lukket jeg øynene, bare et fordømt øyeblikk hvor neste jeg vet er at jeg flyr igjen. Denne gangen treffer pult eller noe, tror en av ribbena har knekt eller blitt birst. Gjør i det minste utrolig vondt å puste, men må holde ut litt til.

Denne gangen klarer jeg å komme med hånden på kom linken, sender sos i håp at den da enda virker. De skal tåle utrolig masse, for håpe det da er sant.

Tingen kommer bort over til meg, "du ga mindre motstand enn jeg trodde, du skuffer meg kaptein." Før tar og river ut laseren fra hånden min, " jaja, men håper du smaker bedre enn du sloss da."

Tok så meg opp etter nakken, ikke kvelende, men opp etter hodet.

"Noen sisssste ord?"
Hun forandret seg om til menneske igjen, læreren som hadde ført meg inn hit.

Jeg bare smilte og håpte instinktet mitt var riktig, et dyp pust før jeg skulle falle.