En ny verden, ny galakse

Allehelgensaften spesial

Hva er det man av og til skulle ikke ønske skal skje, men ting skjer som vi ikke forventer oss. Slikt er det og slikt vil det alltid være. Verden har planer hva som skjer med oss, om vi liker det eller ikke.

Utspørring ble kort da vi ble avbrutt om en nød signal fra en menneske koloni ikke langt fra oss. Vi var kanskje maks to timer fra den hvis skulle tippet.

"Du har lov å gå tilbake til stillingen din, men legen hos deg og din høyre hånd kan ta fra deg ranken hvis de ser det nødvendig."

Jeg saluterte dem, før de forsvant og jeg var alene på holo dekket. John visste godt hvordan jeg likte å planlegge, så da ble vi to i rommet.

Det var noe med å kunne se for seg planeten og galaksen rundt før enn var der.

John var allerede gitt ordre om å gi maks warp mot planeten. Han så bort på meg, "gratulerer å få stillingen tilbake."

"Takk." Sa smilende. Det var godt å ha en høyre hånd å stole på, håper jeg da.

"Eureka hadde en ide hvordan vi kunne ta det litt med ro og ha gøy. " Han sa med et glis.

"Å?"

"Fortelle deg alt etterpå."

Vi fant ut at vi måtte passe på for Klingon krusere og gjemme oss i atmosfæren til månen som gikk rundt planeten. Den var større enn månen og vann stand på planeten variert mye mer enn det den gjorde på jorden en gang.

Jeg gikk ut med han, "og hennes plan var?"

"Jo, jeg hadde litt fri på hendene og fant at før i eldre tider feiret mennesker noe de kalte Allehelgensaften. Når porten mellom de døde og levende var åpen. De pleide å kle seg ut og kose seg. Det står mye forskjellig, men det som kommer oftest frem er at enn skal prøve å se skummel ut."

Jeg nikket til han," høres ut som utrolig god ide. Spre ordet."

Folk begynte å gjøre klar deler av skipet til mer teama utseende. Det var jo flest som var i beredskap da vi fløy med rød alarm på.

Da vi kom frem hadde flere av skjold reaktorene blitt ødelagt, plyndring skjedde på i en av de mindre byene.

Byen var bebodd av mennesker, men ikke helt mennesker. De hadde religion som ingen på jorden hadde hørt om en gang.

De hadde utviklet seg nokk til at vi kunne ta kontakt, men holdt det til noen få folk.

Kleskoden var eneste som enn ikke kunne finne på jorden hvis du ikke gikk flere århundrer tilbake i tid.
Romerne og eldre, der gikk alle i kjole liknende klær.. noe denne planeten hadde.

Jeg hadde på meg en land mørk overkåpe men rød kjole under. De andre kledde seg etter fargene sine, internt mellom oss. Rundt belte hadde vi så klart hylster til våpnene våre.

Laget besto av meg, tre vakter, en lege og to ingeniører. Ingen av de nærmeste av laget, da de holdt for høy rang. Eneste grunn at jeg fikk lov å gå var at jeg hadde vært der før.

Vi strålte oss ned til en litt mer øde plass bak fiendene sine linje. Ingen av oss var særlig komfortabel i kjole, men vi fikk noe til.

Alle av piratene ble bedøvet etter en lang og hard kamp. Ene vakten hadde blitt skadet av en plasma stråle... Ellers klarte vi andre oss godt.

Det tok ikke lang tid før andre folk kom strømmende til for det hadde jo blitt stille. Øvre makter gjorde sitt beste å jage de fleste vekk, men det var ikke lett.

"God kveld Kathlin, takk for redningen."

"Vi var i nærheten og hørte deres nødrop."

Ingeniør begynte for å jobbe på de ødelagte skjoldene, men viste ingen hva de brukte. De transporterte ting opp og ned, veldig nærme seg selv. Hvis noen så godt etter, noe helt sikkert noen gjorde, ville de ha sett lys komme og gå fra innsiden av skjold generatorene.

Det tok ikke lang tid å få reparert alt, så kanskje maks tre timer.

I mellomtiden var jeg og to vakter og tok oss tit i byen. Det hadde blitt litt utviklet fra sist gang, det skulle de ha. Nå med skjold mot Klingon, så fikk de roen å utvikle seg.

Noe som fanget oppmerksomheten min var at i de sitt bystyre var det malerier av forskjellige vesener. Ingen av dem Klingon, men flere av dem var av laget jeg hadde vært med på min første tur her.

Det var rart å se et maleri av meg selv da jeg hadde vært et par år yngre. Mye hadde endret seg, jeg hadde blitt mer voksen, men det var en viss likhet.

Eneste var at de snakket annet språk, som våre ørepropper oversatt, men ingen av oss kunne lese språket. Uten ene legen som kom innom et par minutter etter oss.

"Kaptein,20 lett såret, 4 bekreftet døde av skader. De er fraktet til lokale sykehus."

"Takk. Forresten, hvordan er språklige kunnskapene dine?"

"Litt rustne, men tror skal klare enda."

"Flott, oversetter du det der?" Jeg pekte mot skriften under bildet..

Ann så ned, så bort på oss med svære øyner.." vi har brutt en av lovene, vi har innvirket på kulturen til de. "

Jeg hadde ikke annet ide enn å com de andre, ødelegge all bevis, fjerne en del av teknologi og forsvinne.

"Skru av oversetter." De nikket.
Det var en spesiell teknologi som kodet det vi sa så bare de fra skipet kunne forstå.

"Fjern all bevis dere kan finne og få oss vekk."

Etter lange dag der, fjernet vi alt vi kunne finne og strålte oss tilbake igjen.

Skipet så ut som spøkelse skip, de hadde til og med endret litt på skroget for å få det til å se mer spøkelse ut.

Den hadde en lett grønn farge i seg, det så ut som deler av skroget hadde løsnet eller manglet.

Over alt kunne du finne på ene dekket pynt. Det så ut som spøkelse skip for å si det lett.

Jack hadde rett, vi ble fanget opp av Klingon skip. De hindret våre utvei, hele teamet så ut som levende døde i en eller annen måte.

For gøy hadde noen latt igjen en kappe til meg på stolen min og en krone. Ingen hadde tid å ta av seg noe før vi ble ropt opp.

Men for et sjokket utrykk jeg ble møtt av. Det var som munnen til de skulle dette av, noe som de fleste skulle ta som at de skulle spille med.

"Kaptein?"

"Ja?" Jeg sto opp, lot kappen komme lett til syne.

"Hva har skjedd med folkene dine?"

"Ohh, dette. Måtte gjøre de mer lojale." Jeg gjorde mitt beste av ond latter.

Styrmann snudde seg halvveis rundt og grøntet som en zombie.

Null ide, så jeg svarte han bare" nei, de er ikke lov å spise enda. De vil bare snakke."

Styrmann grøntet med et stort smil mot meg, Klingon så ikke det på kamera, før snudde seg lett tilbake.

En annen hadde bedre ide, plutselig mistet ene offiseren armen sin. Den begynte da å bli sagte dratt etter bakken og ut av kamera synet. Der stå en med fiskesnøre.

" Gå og hent armen din, ellers havner du som mat." Offiseren dro seg i zombie stil vekk fra kameraet. De andre sto rundt, ikke i kamera vinkel og gliste felt.

"Bare kom dere ut av vår territorium."

"Du hørte han." Og så kom vi oss avgårde.