Gutten som forandret livet mitt

Vi er lykkelige

Da vi kom hjem, var det blitt litt mørkere. Det så ut til at ingen var hjemme. Vi gikk inn og tok av oss yttertøyet. Så tok vi maten vi ikke hadde spist i kjøleskapet. Klokken var halv ti så jeg sa til Leon at jeg var trøtt.

Jeg hadde fikset meg til sengs da jeg fikk en meling. Den var fra Isac. Det sto: <ER DU OG LEON SAMMEN?> Jeg var for trøtt til å svare så jeg bare ignorerte melingen.

Neste morgen våknet jeg av solen. Jeg gjorde den vanlige morgen rutinen.

Så gikk jeg og Leon til skolen. "Hei Sondre!" Sier jeg og Leon.

"Kan jeg snakke med deg alene?" Spør Sondre meg. Vi går litt bort fra Leon. "Har du tenkt på spørsmålet?" Spør han når vi har kommet et stykke unna. "Ja, og jeg tror ikke vi passer sammen," sier jeg og ser ned. "Å, ok" sier han litt skuffet og går vekk fra meg. Jeg går bort til Leon. "Hva er det?" Spør han når han ser meg. "Ingenting," sier jeg og ser opp på han.

Det ringer inn og vi går til klasserommet hånd i hånd. Da vi kom inn slipper jeg hånden til Leon sånn at ikke Sondre så det, men han så det. Jeg setter meg på plassen min ved siden av han. "Serriøst? Er du sammen med den fjotten? Du dumper meg bare fordi han!?" Hviskerroper han til meg. "Han er ikke en fjott! Jeg dumper deg for han! Ja det er faktisk sant!" Hviskerroper jeg til han. "Du kjenner han nesten ikke!" "Jeg kjenner han bedre enn jeg kjenner deg!" Sier jeg. Han blir stille og ser bort. Jeg snur meg vekk jeg og. Da læreren kommer inn reiser Sondre seg og snakker med læreren.

Han kommer tilbake og tar tingene sine og flytter seg. Først går han bort til Leon og snakker med han. Så tar Leon tingene sine og flytter seg ved siden av meg. Jeg smiler til han. "Vel, idag skal vi ha en sammarbeidsoppgave. Dere skal lage en stor tegning av noe og presentere hvorfor dere har valgt å akkurat tegne det dere har tegnet" sier Læreren. Vi smiler mot hverandre.

"Vel? Hva skal vi tegne?" Spør Leon. "Vel, vi kan tegne noe spesielt.." Sier jeg og ser på han med et stort smil. "Hmmm... Kanskje første gang vi møtes?" "Ja! Men første gang vi møtes var i Finnland på skolen." Sier jeg. "Vi kan tegne en pult, der du og jeg sitter?" Sier Veldig usikkert. Jeg nikker som et svar. "Kanskje i bakgrunnen kan det hver det finske flagget?" Sier jeg. Han stråler opp. "Ja! Vi må først tegne på kladd" sier han og begynner å tegne to pulter. "Du kan tegne oss, jeg er ikke så flink til å tegne personer" sier han og ler litt. "Ok, men jeg er heller ikke så flink til å tegne personer," sier jeg.

Da jeg var ferdig med å tegne oss, begynte han å tegne flagget i bakgrunnen. Jeg smilte av hvor spent han var. "Sånn!" Sier han stolt. "Dette ble jo kjempe fint!" Sier jeg. "Da må vi få godkjenning fra læreren" sier Leon og rekker opp hånden for å få lærerens oppmerksomhet. "Ja?" Sier læreren fa hun er kommet helt bort til oss. "Vi er ferdige," sier jeg. "Så fint, da kan dere ta et A2 ark og tegne det der, med farger og sånt." sier hun og så går bort fra oss. Vi henter et A2 ark og begynner å tegne og fargelegger.

"Da skal bildene bli presentert" sier læreren. "Mila og Sondre kan begynne" sier hun.

"Da kan *DN* og Leon komme å presentere," sier hun da de er ferdige.

"Vel vi har valgt å tegne dette fordi i bakgrunnen ser dere det finske flagget. Det var i Finnland vi møttes," begynner jeg mens vi holder tegningen opp. "Første gang vi møttes var på skolen ved pultene. Så det er tegnet meg og *DN* sitte og snakke" sier Leon. "Veldig bra!" Sier læreren og kommer opp.