Gutten som forandret livet mitt

På flyet

Jeg sitter og spiller på telefonen. Egentlig kjeder jeg meg. Flyet går om ca. 20 minutter. Håkull skulle kjøre med alle tingene våre til Finland, mens vi tar fly. 

"Ombordstigning i gate 17, fly til Finland," jeg reiser meg raskt opp og skynder meg bort til køen. Heldigvis er jeg ikke så langt bak. Mor og far er minst 10 folk bak meg. Jeg leverer billetten til flydamen og går på flyet. "Hvor er det jeg skal sitte?" mumler jeg for meg selv. 15B, flott, sitt mellom to personer jeg ikke kjenner. Foreldrene mine skulle sitte på noe med 20. 

Jeg setter meg på plassen min. Ingen har satt seg ved siden av meg. Jeg elsker å bare sitte og se på personene som går forbi meg på flyet. Måten de leter etter plassene sine, pinnholder på de små koffertene som de må bære foran seg fordi det ikke er plass til å trille den ved siden av seg. 

Etter en liten stund kommer en gutt med solbriller og hettegenser og stiller seg skrått foran meg. Hetten er trukket godt over hodet, og solbrillene er for store så de dekker mesteparten av fjeset hans. "Sorry, I am going to sit on 15A, so," han lar setningen henge. "Of course," sier jeg og reiser meg. Han mumler et nesten uhørlig takk og setter seg inn.  

Jeg kaster et blikk på gutten. Selv om jeg nesten ikke kan se fjeset hans, føler jeg at jeg har sett det før. Hah, tenk om det er en kjendis. Det skulle vært morsomt, men hvem er det som egentlig skal til Finland liksom? Han er sikkert en av de guttene som prøver å tøffe seg med solbriller og hettegenser. Hvem er det som bruker solbriller på et fly? Idiot....

Jeg snur hodet mot han igjen. Det ser ut som han sover, men solbrilleglassene er for mørke til at jeg kan se øynene hans. Jeg lener meg litt nærmere for å prøve se hvem det er. Det er noe kjent med han. 

Endelig er flyet i luften. Ingen sitter på den andre siden av meg. Jeg er litt fristet til å sette meg der, for å få avstand fra gutten som sitter ved siden av meg, men lar være for å ikke virke uhøflig. Jeg snur meg mot gutten igjen. Nå er jeg helt sikker på at han sover. Hodet hans er lent mot veggen/vinduet. Jeg ser på han for å prøve å se om det er noe kjent med han. "Do you want a picture?" han løfter hodet opp. Jeg snur meg vekk og kjenner at kinnene mine blir røde. Gutten begynner å le. Jeg snur meg mot han igjen. Han tar av seg solbrillene, og det er da jeg klarer å se hvem det er. Han misforstår uttrykket mitt og sier raskt; "Please, do not scream, I'm trying to get as little attention as possible". Jeg hadde aldri skreket fordi jeg ikke er så stor fan av han, men sier ingenting, kun nikker. "So, what are you going to do in Finland?" spør han og legger solbrillene i et brillehus. "I'm moving to Finland because my father got a new job there," sier jeg med et lite hint av trsithet. "Cool! Do you know the street you are going to move to?" Han ser på meg og smiler. "I think it is Grankulla or something like that," sier jeg og trekker på skuldrene. Jeg har aldri vært flink til å huske steder. Isac ler litt før han sier: "Well, Grankulla is a city, not a street". Jeg begynner å le en litt flau latter. "Oh, well that's the only thing I know, so I don't know the street name," sier jeg unnskyldende. 

Skiltet med setebelte begynner å blinke. Det betyr at vi snart skal lande. Siden jeg og Isac bare satt tok ingen av oss av setebelte. Fo å være helt ærlig hadde jeg faktisk glemt at jeg satt med setebelte på. 

Flyet lander trygt og normalt. Jeg og Isac fortsetter å snakke mens vi går ut av flyet og når vi venter på bagasjen, men nå har han på seg solbriller og hetten er trukket så langt over hodet som det går ann. Når begge har fått koffertene våre, sier vi hade og går hver vår vei. 

Jeg snakket nettopp med en kjendis! Wow, det gikk ikke helt opp for meg før det var for sent å spørre om autograf eller et bildet. Vel, det egentlig greit. Jeg er ikke den som samler på autografter og bilder, i forhold til en av bestevenninne mine. Hun har plakater av så mange kjendiser! Og hun har fått autograften til mange også. 

Endret 18.04.17