Jeg går hjem fra skolen. Det har vært enda en av de kjedelige skole dagene...
"Hallo?" roper jeg når jeg åpner døren. "Vi er på kjøkkenet," mor roper tilbake. Jeg drar av meg skinnjakken og knytter opp de blåe conversene mine. Deretter løper jeg inn på kjøkkenet. Alle sitter rundt bordet. Det betyr at det enten er gode, eller dårlige nyheter. Jeg setter meg ned ved siden av storesøsteren min Victoria.
"Vel, siden alle her er nå, så kan jeg og far fortelle det," starter mor og ser på far. "Ehm, ja! Vi har noen gode nyheter," han ser faktisk litt nervøs ut. Hvis det er gode nyheter, hvorfor er han nervøs? "Som dere vet har jeg lett etter jobb nå i mange uker, men jeg har endelig funnet meg en jobb!" Far sier glad ut nå. "Så bra! Hvor da?" sier jeg glad. Det er jo kjempebra!
Far har hatt det veldig vanskelig etter at han var en av de mange som fikk sparken på jobben fordi de gikk konkurs. Etter det har han kun vært på pc-en for å finne en ny jobb. Noen få ganger dro han til et kontor hvor de snakker om ledige stillinger rundt omkring. Det er ikke skikkelige jobber, men noen småjobber.
Plutselig sier far noe jeg ikke har lyst til å høre. "Hørte jeg rett?" Vicci ser på far med store øyne. "Vi kan jo ikke det!" hun reiser seg opp. "Jo, jobben er desverre i Finland," han snakker i en rolig stemme. "Nei! Jeg vil ikke flytte til Finland!" sier jeg og reiser meg brått opp. Stolen faller bakover, men jeg bryr meg ikke. Jeg løper opp på rommet mitt.
Jeg vil bare ikke flytte! I hvertfall ikke til et annet land! Greit nok å flytte et par hus vekk, men til et helt annet land! Er du gal? Da må jeg flytte fra alle vennene mine, og slutte på alle dansene! Dere tenker vel kanskje, ja vel slutte på 2-3 danser, hva er så gale med de? Men det er faktisk mye mer enn kun 2-3 danser. Jeg går på 2 ballett klasser, 1 hiphop klasse, 1 freestyle, 2 jazz klasser, 1 showjazz klasse, 1 tåspiss klasse, 1 contemporary klasse, 1 moderne klasse, 1 jive klasse, 1 salsa klasse, og 1 cha cha cha klasse. Det er ganske mye...
*BankBankBank*
"*DN* er du der?" Mor snakker med en rolig stemme. "Nei, gå vekk!" roper jeg med en sint stemme. Jeg kan høre døren går opp. Mor kommer og setter seg på sengen. Jeg ligger med ryggen mot henne. "Du vet, du skal få lov til å starte på danser i Finland, og du får sikkert mange gode venner der også," sier hun. Altså, hun kjenner meg alt for godt. "Nei, jeg vil ikke flytte! Jeg kan ikke språket deres, og jeg kjenner ikke danselærerne der!" "De snakker svensk, og du skal få privattimer for å lære finsk!" mor stryker meg på armen. "Hrmf," mumler jeg bare. "Og hva med Victoria? Hun går jo siste året på videregående! Hun kan jo ikke bytte skole nå," sier jeg. "Hun skal bo hos noen venner av oss," "Hæ? Urettferdig! Kan ikke jeg også bo hos dem!" spør jeg og snur meg mot mor. "Nei, og du skal være med! Start å pakke nå, vi drar om 3 dager!" Mor reiser seg og går ut døren. Så hun er i det humøret. Argh, greit jeg skal begynne å pakke idiot.
Jeg begynner å ta klærne ut av det store skapet mitt. Deretter legger jeg dem i en eske. Når jeg har pakket ned alle klærne i 3 forskjellige esker, unntatt de jeg skal ha imorgen og dagen vi skal reise, pakker jeg ting i en annen eske, altås bøker, dekorasjoner, osv....
*Neste dag*
I dag skal jeg bare på skolen og si hade til alle og levere bøkene mine. "Det er så synd!" "Hvorfor må du dra?" "Jeg kommer til å savne deg veldig!" "Vi må snakke hver dag!" "Skype og facetime!" Jeg sier hade og gir en klem til alle før jeg går inn på biblioteket for å levere bøkene mine. Bibliotekaren ser rart på meg. "Vi skal flytte, så jeg må levere bøkene nå," sier jeg bare og legger bøkene på kateteret. Hun begynner å scanne bøkene...
Når jeg kommer hjem, pakker jeg resten. Rommet mitt ser så trist ut uten alle tingene mine. Det ser helt forlatt ut...
Endret 17.04.17
ESTÁS LEYENDO
Gutten som forandret livet mitt
FanficJeg er så glad for at far fikk jobb, men å flytte? Nei, aldri i livet! Og til Finland? Ikke tale om! Jeg kan verken språket deres eller kulturen deres. Og jeg ønsker heller ikke å lære om det. Jeg er fornøyd med livet mitt i Norge! Fortelling er i...