3.Klassiske Drømmer

Kapittel 5

Jeg var akkurat kommet hjem fra stallen. Donavan hadde møtt meg i stallen da jeg kom. Han prøvde alt. Forklare, unnskylde og be. Tilslutt hadde de andre stått foran meg og bedt ham pelle seg vekk. Han gjorde som de sa, men han ga seg ikke fordet. Da jeg slang med ned på sengen hjemme, hadde han rringt konstant. Til slutt ble jeg så lei, at jeg kastet mobilen min i veggen. Den gikk i tusen knas. Heldigvis, skulle jeg få ny mobil og alle bilder var sikret uansett. Erica blokkerte nummeret hans (crap, hvorfor gjorde jeg ikke det ?) og han kunne ikke plage meg mer. Trodde jeg. Det ringte på nede. Tre sekunder etterpå var han på rommet mitt. "Ali, vi må snakke sammen." sa han og stirret på Erica. Hun så ut som om hun kunne bite av ham hodet nårsomhelst. "Det er ingenting å snakke om, Donavann." sa jeg rolig. "Det er det Ali. Det som skjedde i skogen... Det var ikke ment sånn, det var bare et kyss..." begynte han. "Bare et kyss ?! Det finnes ikke 'bare' et kyss. Når man kysser noen, så er det fordi man har følelser for dem. Akkurat som jeg trodde du hadde for meg." sa jeg og tok en ppause. "Du er en Player, en idiot som lurer jenter og leker med dem ! Vet du hva, jeg er sick of your games, jeg er lei av leken din. Jeg er ferdig med å være den jenta du lurer og jeg er så ferdig med deg." fortsetter jeg. "Men Ali..." begynner han, men jeg avfeier det. "Gå vekk. Det er ikke mer å snakke om." sier jeg. ""Jeg går ikke før du er jenta mi igjen." sier han. Jeg sukket. "Erica, få han til å forsvinne." Erica tok signalet og skjøv han ut døra. "Hold deg unna henne fra nå av." freser hun, før hun lukker døra og låser. "Går det bra ?" Spør hun. Jeg gir Erica en klem og nikker.Jeg hører skritt i trappen opp mot rommet mitt. Så høres masse rabalder og skrik, før noen løp ned trappen og smalt igjen ytterdøren nede.Erica låste forskrekket opp døren. Der fikk vi oss en overraskelse. Der sto Angelica. "H-hei." sa hun. "Kan jeg komme inn ?" Jeg nikket. Angelicas blikk sveipet rundt i rommet mitt. "Fint rom..." sa hun. Jeg takket. "Ali... Jeg er lei for det. Alt sammen. Særlig for alt jeg noen gang har gjort mot deg. Nå i det siste har jeg hvert ond. Men Petrina... Hun, hun tvinger meg til det !" sier hun og brister i gråt. Jeg ser om hun virkelig gråter. Det gjør hun. Angelica snøftet før hun fortsatte."Hun tvang meg til å lure Donavn. Hun truer med å drepe deg. Jeg har egentlig alltid bare ønsket å være snill mot deg Ali, Men jeg er sjalu ! Du har to vidunderlige hester..." sier hun. Jeg krympet meg. Jeg har egentlig aldri tenkt på det sånn..."Kan du tilgi meg for alt ?" spurte hun. Jeg og Erica var stumme. Jeg stirret på Erica som gransket Angelica fra topp til tå. "Er du frisk Angelica ? Dette er ikke likt deg..." spurte jeg. Angelica nikket. Jeg nikket taust mot Angelica. Det tårevåte ansiktet hennnes sprakk opp i et lite og svakt smil. Hun klemte meg. "Takk." hvisket hun til meg og Erica. "Tusen takk." Erica lyste opp. "EUREKA !" sa hun. Jeg så spørrende på henne. "Jeg vet hva vi skal gjøre med det onde krypet Petrina. Vi trenger din hjelp Angie.Fortsett å være Petrinas venn. På den måten kan vi høre hva hun planlegger og hva hun vil med oss." sa hun. Angelica (som jeg nå kaller Angie) nikket. "Hva skal jeg gjøre ?" sa hun. Erica smilte. "Det du pleier å gjøre. Være råfrekk mot Ali, meg og de andre." sa hun. Angie nikket. "Og Ali ?" Sa hun. "Jeg er virkelig lei meg for alt sammen, ikke ta det ille opp hva jeg sier !" Jeg reiste meg og ga henne en klem. "Velkommen til gjengen." Hvisket jeg inn i øret hennes. Hun smilte. Så gikk hun.

"Hun gjorde hva ?!" ropte Thea. "Hun ble venninnen vår. Tro meg, når hun sto der, skjønte jeg ikke hvorfor hun gjorde det." Sa jeg. De andre lo. Men det var sant. Det var lørdag. Vi var i stallen (vi satt utenfor) og pusset saltøy. Angie hadde fått med på planen vår. Nå måtte det bare funke. "Hei drittunger !" ropte en kjent stemma. Angelica. Hun kom ridene inn på plassen sammen med Petrina så klart. "Tnaw, se på dere da, pusser saltøy ! Det er der dere hører hjemme det tapere." Hånte Petrina. Angie lo. "Er du sikker på at hun er snill ?" Hvisket Thea og målte Angie med blikket. "Jeg er 100% sikker." Hvisket jeg tilbake og kremtet. "Faktisk, PERRY, vi gjør vårt eget arbeid vi isteden for at andre skal slave for oss. Rart at du ikke er blitt smellfeit enda." Sa jeg og de andre lo. Til og med Angie kjempet mot latteren. Petrina ble rød i toppen og tok noen truende steg mot meg. Jeg så mot Secretinõ. Den nydelige, hvite hesten. Da kom jeg på noe. "Du PERRY. Den hesten, tilhører ikke deg lenger. Eieren hans skal få ham tilbake. Noe som betyr at han er min fôrhest nå." Sa jeg med et triumferende smil. De andre måpte. "Du skal få for den der PERRY greia, Prayce. Jeg lover å ødelegge livet ditt for evig. Aldri igjen skal du få et bra liv." Hveste Petrina. Jeg trakk meg sammen. Blikket hennes var ondt, drepende. Jeg likte ikke trusselen hennes. Hun tok noen steg bakover før hun masjerte inn i stallen. Plutselig, hørtes et skrik innenfra stallen...

____________________________

Ja, det var 5 kapittel ❤️

Håper dere liker boken 😊 Takk for alle stemmer jeg har fått på serien hittil, jeg elsker å skrive på den !!!

Boken heter klassiske drømmer fordi Ali's nye hest heter liksom "La Classic Dreams" og det betyr klassiske drømmer. Kanskje dere har skjønt det fra før da 😄

Horselove 🐎❤️

Malinmusaa ❤️🐎