3.Klassiske Drømmer

Kapittel 10

"Tusen takk Thompson." sa jeg. "Vil dere ikke vite hva som har skjedd ?" Spurte Thompson. Vi nikket. Thompson trakk pusten. "Dere kom i grevens tid igjen jenter. Hvis dere ikke hadde kommet så fort, hadde han ikke overlevd. Kolikk og forfangenheten er farlig i seg selv. Men samtidig pleier aldri å hå bra. "Men hvorfor ?" Spurte Hanna. "For mye fôr over veldig lang tid. Derfor skjedde dette. Han har også gått på feil underlag og han er altfor tjukk for rasen. Derfor har han blitt forfangen. Han fikk kolikk fordi han har fått for mye mat. Heldig skal jeg jammen si han er. Han overlevde. Dette er jammen en sterk Hingst med nerver av stål !" sa Dyrlegen. "Takk skal du ha Mr Thompson." Sa Thea. Så snudde hun seg mot Petrina. "Hva har du å si til oss nå frøken perfekt ?" sa hun kaldt. Petrina smilte hånlig. "Takke dere ? Virkelig ? Jeg kunne taklet dette selv." Sa hun. "Hva mener du Petrina ?" hveste Erica. Hun så farlig terrorisert ut. "Det jeg mener, kjære kusine, er at JEG ikke trenger deres hjelp. Særlig ikke av deg, Prayce." Sa Petrina hånlig. "Du vet, Petrina, at INGEN liker deg." Sa Hanna. Petrina lo. "Haha, Angelica liker meg. Hun mister dere fortere en dere kan si taco." Lo hun da en stemme dukket opp fra intet. "Siden NÅR var det jeg egentlig begynte å like deg, Northwest ?" Det var Angelica. Petrina så litt flau ut før hun smilte ondskapsfullt. "Fortell dem sannheten nå, Jernings. Fortell dem om mitt lille lureri." Sa Petrina. Angelica stivnet. "Jeg har ingenting med det å gjøre, Petrina ! Det sa jeg blankt nei til." Sa Angelica. Petrina så vantro på henne. "Du skal få angre på det der, engel." Med det forsvant hun nedover stallgangen. Thea lyste. Av glede. "Dette må vi jo feire for svarte svingende !! Vi må dra ut på tur og overnatte i skogen !!" Skrek hun. Jeg smilte.

Etter mye om og men når det gjaldt foreldre kom vi oss ENDELIG ut i skogen. "Hva skal vi gjøre nå ??" spurte Ingrid. "Aller først må vi finne et sted å telte." Svarte Molly. "Er dere med på en galopp ?!" ropte Thea. Hun prøvde å sjenkle på Treasure, men av en eller annen grunn ville hun ikke. "Kom igjen Tress, du elsker jo dette !!" sa hun. Hesten spisset ørene. Så satte den avgårde. "Thea ! stopp !!" Ropte jeg. Men det var for sent. En gendigen gaupe hoppet fram fra 'gjemmestedet' sitt og satte etter dem. "Thea !" ropte Hanna. "Hjelp meg !! En eller annen, hjelp !!" ropte en eller annen. "Thea !" skrek vi. Der, rett foran oss, presset mot en fjell vegg, stod Thea og Treasure. Det var ingenting å gjøre. Det var da det skjedde. En svart, mellomstor skygge hoppet fram fra noen busker. Den skremte bort det store kattedyret, men før det stakk, ga den Treasure et stort, knusende bitt i foten. Den røde hoppa falt om, og den merklige skyggen forsvant. Det siste vi så av den, var en svart hale. "Thea !" ropte jeg. Jeg car helt lamslått av alt som hadde skjedd. Men den røde ponnien hadde falt sammen. "Treasure ! Reis deg ! Kon igjen !" hylte Thea. Hun gråt. Det hadde jeg aldri sett henne gjøre. Jeg tok en avgjørelse. "Jeg drar til byen. Sammen med Erica og Nova."

_______________________________

Historien fortsetter i 4.Mistenkt !!