3.Klassiske Drømmer

Kapittel 7

Jeg vinket farvel til Monica og Sarah da de kjørte ut av gårdsplassen. Det hadde hvert en koselig ridetur med Sarah. Vi hadde snakket og ledd så vi nesten datt av hestene våres !!

Jeg hadde kveldsfor den kvelden. Jeg hadde akkurat tekstet Hanna. "Hei, er du Alison Prayce ?" sa en munter stemme og jeg snudde meg. En høy, blond nydelig jente på ca 19 år så på meg meg knallblå øyne. "Kan jeg hjelpe deg" ? Spurte jeg og jenta nikket. "Jeg er Stella Morris, Secretinõs rettmessige eier !!" Sa hun og smilte. Jeg var målløs. Ingen fortalte meg at hun skulle komme. "Som jeg spurte om, kan jeg hjelpe deg?" spurte jeg utålmodig. "Ja, jeg leter etter Nina og min kjære Secret. Jg gleder meg sånn til å få se han igjen !!!" sa hun Og hørtes faktisk ut som meg !!! "Unnskyld meg frøken Morris, men er ikke du litt pent kledd for å være i stallen ?" spurte jeg, litt forsiktig. Kvinnen lo. "Så klart jeg vet det, jeg har hvert i bursdag skjønner du så jeg har på meg dette. Jeg må skifte. Vent to sekunder, hvor er badet ?" Jeg viste henne veien. Etter 5 minutter (eller noe som virket som en time) kom en HELT annen jente ut. I fillete rideklær. "Hvor er min Secretinõ ?" Spurte hun. "Kom, så skal jeg vise deg." Sa jeg og ledet vei. Da vi endelig stod foran Secretinõs boks, sto kvinnen og måpte. "Der er ham ! Secretinõ, jeg har savnet deg sånn !" gråt hun og klemte hesten. Jeg smilte. Der sto hun å gråt. Jeg trodde Secretinõ skulle bli glad for å se henne. Men nei. Den vanligvis så rolige og avbalanserte hesten rullet med øynene så det hvite syntes. Plutselig kastet han seg bakover i et voldsomt rykk. Jeg så uforstående på da han steilet av redsel. "Jeg forstår ikke..." sa Stella med en nervøs latter. "Jeg prøver å gå inn til ham i steden..." sa hun. Men da hun åpnet døra fikk vi oss en overaskelse. Den hvite araberhingsten steilet og suste forbi oss i vill galopp. "Hva i alle dager ?!" ropte jeg. "Pokkers hest !'' hveste Stella. "Hva sa du ?!" sa jeg med stigende irritasjon i stemmen. Stella kremtet. "Jeg sa, stakkars hest." Prøvde hun, men jeg hadde hørt det én gang. "Du sa pokkers hest ! Hva vil du egentlig Frøken Stella Morris ?! Eller er det det du egentlig heter ?" Ropte jeg. Kvinnen skulte. "Jeg var den som stjal ham din lille drittunge ! JEG er den som eier ham da !! Eieren er i utlandet. Du tror vell ikke at jeg ikke kom tilbake ?? Nå vil jeg ha HESTEN MIN !" Hylte hun. "Ikke så fort du !" Sa jeg. Jeg hørte sirener utenfor. "Hva ?" sa Stella forvirret. Jeg smilte. "Nå kan du forlate stallen, ellers kommer de INN !" hylte jeg. Hanna kom inn i stallen. "Takk for tipset Hanna." Sa jeg takknemlig. Husker dere ikke at jeg tekstet Hanna i starten av kveldsfôringa ?? Hun hadde overhørt Nina snakke med denne Stella. Hun sa hun skulle komme, men deg hadde hvert noe rart... Når vi hadde ringt Secretinõ sin 'gamle' eier hadde hun sagt hun var i Hellas. Da hadde vi laget en plan. Den funket utmerket.

"Du er en helt !" hylte Thea og Erica i kor. Det var neste morgen i stallen. Jeg smilte sjenert. "Tja, jeg vil vell ikke si det da men..." Hanna smilte. "Så klart du er en helt, du reddet hestene !!" Sa hun. "Jada, hun er en helt." svarte en ekkel stemme. Petrina. Erica hoppet med èn gang opp av stolen. "Hva vet du om det din heks ?!" sa hun utfordrende. Jeg roet henne ned før dette ble virkelig stygt. Så rettet jeg blikket mot Petrina. "Hva vil du ?!" sa jeg og hevet stemmen. Hun smilte hånlig. "Åh, kjære jeg vil bare fortelle deg hvor innbilsk du er. Du er ikke en helt bare fordi du fikk hun kjerringa i fengsel." Lo hun hånlig. "Hadde det ikke hvert for Alison kjære, så hadde ikke hesten din stått i stallen i dag." Sa Molly. Etter at politiet hadde dratt hadde Secretinõ kommet galopperende tilbake som om ingenting var skjedd. Petrina så på meg med hat i blikket. "Du vant denne runden Prayce, men neste vinner du ikke." Sa Petrina illevarslende. "Hva mener du med det ? Skal du drepe meg da eller, som du planla da du tok livet av Legacy ?" Triumferte jeg. Øynene til Petrina brant. "Det var ikke med vilje ok ? Kan du ikke bare la familien min være i FRED ?!" hylte Petrina og stormet ut. Vi satt og stirret vantro på hverandre. "Hva er det med frøken perfekt her da ??" Sa Angelica. Vi satt bare helt målløse.