3.Klassiske Drømmer

Kapittel 9

Jeg kunne virkelig ikke tro det jeg så. På gulvet, midt i stallgangen lå den hvite hesten. Den hev etter pusten. Som om den slet. Petrina lå om halsen på den. Jeg klarte ikke å fatte det. Her lå favoritthesten min og hev etter pusten for å leve ! "Secretinõ !! Vær så snill !!" ropte Petrina. "Kom deg unna !" hveste jeg til henne. Når hun ikke hørte, rev jeg henne vekk. "RING DYRLEGEN !" Ropte jeg. Erica løp på kontoret til Nina, men kom tilbake. "Hun er ikke der og telefonen er ødelagt !" peste hun. "Da tar jeg situasjonen i EGENE hender. Du, Ingrid og Hanna blir med meg Erica. Dere Petrina, Angelica, Molly, Thea og Sofia må være hos Secretinõ. Få ham til å reise seg opp. Han kan ikke ligge !!" Hanna så engstelig ut. "Jeg tror heller Sofia må bli med dere !" sa hun og Sofia nikket. Jeg forstod at det var lurere. Vi hentet hodelag og satte deg på Nova, X, Milky og Classica hodelagene. Deretter satte vi avgårde. Vi klamret oss fast for harde livet. Vi kunne ikke komme for sent ! Vi kunne ikke. "Kom igjen Classie !" hvisket jeg. Var det bare meg, eller satt Classica opp farten. Dessverre, har jeg og Ingrid langbeinte hester. Erica, og særlig, Sofia ble hangende langt etter. Selvom Milky var rask og ekstremt spretten, hang han fler meter bak. "Bare fortsett !" hylte Sofia. Milky satte opp farten, desperat etter å holde følge med de større hestene. Nova løp fortere og hang ikke særlig mye etter. Milky slet mer og mer. Han var sliten. Jeg forstod. Jeg bråstoppet Classica. "Hva i alle dager driver du med ?!" hylte Erica. "Jeg tar dere igjen !" Ropte jeg. Classica ivret etter å fortsette men som den veloppdragene hesten hun var, ventet hun på Milky. "Hva gjør du ?!" peste Sofia når hun kom til oss. "Du må gå !" "Dra tilbake til de andre. Du kan ikke presse Milky mer ! Dra hjem, jeg ser deg der !!" sa jeg og ventet ikke på svar. Jeg bare snudde og sjenklet Classica. Jeg hadde rett. Jeg tok igjen Erica og Ingrid. De var ikke langt foran. Vi kom oss inn i byen og begynte å se oss om. Hvor var det ? Hvir var dyrlege kontoret ? "Hva gjør vi nå ? Dette er ikke dyrlege kontoret !" sa Ingrid. Nei, sier du det. Jeg hadde helt glemt at de hadde byttet det med et annet hus ! Beklager, jeg skal beskrive. Inngangen til byen var en diger jernport. Rundt var det et gjerde. Et murgjerde. Byen hadde mange bygninger. Det var butikker, verksteder og kontorer. 'Legacy, vær så snill å hjelp meg ! Det gjelder Secretinõ ! Vær så snill, skaff meg hjelp !" tenkte jeg febrilsk. Jeg visste at Legacy kom til å høre meg. Selvom han var død, hadde han hjulpet meg. På rideleieren, da jeg, Erica og Donavan lette etter Bono og Freia, holdt jeg på å falle ned et ti meters stup med bare steiner. Jeg hadde nesten gitt opp å holde meg fast når Classica (som hadde blitt skremt og kastet meg av), Bono og Freia hadde løpt etter hjelp. De løp etter Erica og Donavan. Uansett, jeg hadde nesten gitt opp, da Legacy dukket opp. Jeg har aldri tenkt over det. Aldri sagt det til noen. Men ponnien min sto der, helt ekte. Vell, nesten. Han hadde bedt meg om å ikke gi opp. Så fant Erica og Donavan meg i siste liten. Da forsvant søte Legacy. Men så dukket han opp i drømmen min. "Kan jeg hjelpe dere ??" sa en stemme bak oss og rev meg ut av tankene. Dyrlege Thomsen ! "Thomsen ! Vær så snill !! Det gjelder Secretinõ !" gråt jeg. "Du må komme nå !" fortsatte Ingrid. Thomsen satte seg i bilen sin. Vi lot hestene få en pause. Jeg hadde aldri løpt så fort barbak. "Du er en fin jente du Classie. Du vil altid være i mine klassiske drømmer."