mysterieføllet(Emily's horse rescue)

Kapittel 7

Jeg og Linn hadde sovet godt etter denne slitsomme dagen. Jeg er glad stallhjelperne tokk inn hestene og foret dem for meg. Jeg våknet av banking på døra. "Vent litt"...jeg tokk på med en Rød kingsland trøye før jeg trakk den kongeblåe ridebuksa oppover beina. Da jeg fikk øye på håret mitt i speilet tokk jeg opp en børste og en strikk før jeg gredde det brune håret mitt og flettet det. Da jeg opnet den hvitmalte tredøra møtte jeg på et kjent ansikt jeg ikke hadde sett på lenge. "Patrick, hva gjør du her?" Jeg stormet inn i en stor klem. Patrick som hadde hvert som en bror for meg og er også min gamle lagkamerat i mountaingames smilte vennlig. Som vanlig var håret hans i sin vanlige bustete stil og han hadde dette skøyeraktige smilet. "Jeg er ferdig med høyskolen i Norge nå og fant ut at jeg ville reise tilbake hit. Reiner med at du fortsatt trenger litt hjelp med hester". Jeg nikket og smilte enda mer til han. "Jeg har nettop fått in tre nye hester som jeg skal se om fungerer i rideskolen". forteller jeg imens jeg går nedover gangen på vei til kjøkkenet. "Du har vel fortsatt et rom ledig til meg?" Spørr han... Jeg nikker. "Rommet ditt er akkurat sånn det var når du forlot det".

Da vi er kommet til kjøkkenet lager jeg ristet smørbrød. "Vi er tre stykker"...forteller jeg Patrick. Han ser nyskjerrig på meg. "Jeg har en venn på besøk forklarer jeg imens jeg ler. Patrick forteller meg om høyskolen og om alt han har opplevd. I mellom tiden rekker Ryan å hente inn posten til meg. Jeg hadde fått noen reiniger og et brev. Jeg leste fort igjennom det. Møtet mitt i Edingburgh hadde blitt avlyst ettersom han har mistet Prins...

Patrick kunne tydeligvis se at noe var galt fordi han så på meg med <hva er det som skjer> blikket sitt. Jeg forteller han i korte trekk om at Prins er blitt stjålet.. Om møte i Edingburg til hva Linn hadde oppdaget. "Noe så grusomt". Jeg nikket meg enig.

Da vi var ferdige med frokost la jeg igjen en lapp til Linn om at jeg er i stallen før jeg går med Patrick. Når vi kommer til stallen blir vi møtt av Ryen. Ryen begynte å Skøye med Patrick og Begge lo. Nå blir det akkurat som før. Jeg går lenger inn å får se at ingen hester er inne bortsett fra Pilot som vanlig. "Han vil ikke ut" ler Ryen imens han gir er tegn mot det Lille gylne føllet. Jeg ser på han og han har drukket opp hele skålen med melk. Jeg henter den lille taugrima og trer den om det lille hodet hans. Jeg tar opp børsten og børster hele han. Fra hode til kroppen til de lange tynne beina. Så renser jeg høvene. Jeg ler idet Pilot dytter på meg for å få litt ekstra kos. Jeg stryker han varsomt over neseryggen og ned til den ømme mulen. Da jeg setter på leietauet og går ut, følger han meg lydig ut uten noen ting. "ser man det ler Ryen, han ville at moren skulle ta han ut. Ryen ler en lystig lattet før han ser på føllet.

Patrick følger etter. "Når kom denne lille saken hit da?" Spørr han meg. Jeg fant moren hans da jeg skulle hente Linn. Hun hadde brukket beinet så vi måtte avlive henne. Da Roald skjekket henne fant han ut at hun hadde hvert drektig. Så da jeg fant denne lille saken i skogen på leting var jeg veldig glad for at han var frisk og rask". Jeg slapp ut Pilot på det beitet han pleide å stå på med shettisene. Han hadde ikkw hvert helt seg selv de første dagene han måtte stå sammen med shettisene og ikke Prins.