Kapittel 2

134 10 0
                                    

"Flashback Prins"

Jeg stod i den mørke boksen. Sårene gjorde vondt. Hva slags problemer hadde disse folka. Jeg ville utrolig mye tilbake til stallen, gaarden, hestene, og Emily. Mannen kom inn igjen med pisken. Jeg orket ikke å reise meg opp men ble bare liggende. Jeg var sulten, tørst, og savnet de gamle vennene mine. -Hvor var de? -Kom dem ikke for å redde meg?

-KOM DEG OPP!!! Skrek mannen og slo med pisken. Det gjorde jævlig vondt, og jeg prøvde å reise meg, men uten å lykkes. Mannen slo med pisken på nytt og denne gangen traff den hardt mot ryggen min! "Smack" sa det. Jeg vrinsket etter hjelp men fikk ikke noe svar!

Jeg lokket øynene og håpet at alt var over. -pappa ikke skade hesten! Hørte jeg en barnestemme si. Jeg opnet forsiktig opp det ene øyelokket. Mannen og pisken var borte. Forran meg kunne jeg skimte en liten jente med blonde fletter og blåe glinsende øyne. Jenta gikk bort å klappet meg.

-Stakkars hesten sa hun mens hun så medfølende ned på meg. De blåe øynene hennes ble blanke og plutselig triller det en tåre ned kinnet hennes.

Linn's pov:

Jeg gikk ut døra til rommet hennes. Det var en fin vegg med brune planker og brune fine gammeldagse dører. Hvem vei skulle jeg gå? Til høyre kunne jeg se tolv dører på hver sin side av veggen og til venstre ti. Jeg går til venstre tenkte jeg. Veien føltes mye lenger nå en det den egentlig var. Men plutselig stod jeg utenfor den tiende døra på venstre side. Jeg tar om handtaket og trasker inn.

Når jeg snur meg kan jeg se masse sjakkmalerier på veggene det var en oransje stygg tapet (for å være ærlig), og et sjakk farget gulv. For et merkelig rom tenkte jeg for meg selv. Jeg var litt sjokkert over at Emily kunne ha et sånt rom i dette fabelaktige huset. Jeg ble veldig nyskjerrig da jeg fikk se et gammelt brev ligge på en brun kompde nederst i rommet.

Skulle jeg tørre å opne det? Igjen tokk nyskjerrigheten overhånd. Jeg rappet brevet fort til meg som om jeg var redd for at noen skulle se meg. Brevet var av grovt gammelt papir og det var tyderligvis at det aldrig var blitt opnet. Jeg leste fort igjennom og lukket munnen fort igjen når jeg merket at jeg måpte. Jeg begynte å fryse. Men ikke fordi det var kaldt i rommet. Men fordi det som stod i brevet.

Emily's pov:

Jeg våknet og måtte ta meg til hodet. Jeg husket ikke særlig mye men kom fort på det når jeg så ned på meldingen. Hva skulle jeg gjøre? Jeg måtte jo dra for å redde Prins. Hvem visste hvordan han hadde det? Jeg reiste meg fort opp noe som fikk meg til å bli svimmel. Jeg gikk sakte bortover gangen. Hvor var Linn?

mysterieføllet(Emily's horse rescue)Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang