Komplisert kjærlighet

Del 1

Endelig er jeg 16 år. Nå kan jeg endelig reise noen steder uten mamma. Jeg og beste vennen min Lotta skal til Finland på Isac Elliot konsert. Jeg har hatt lyst til å dra på Isac konsert siden jeg var 13, men mamma er så overbeskyttende. Men hun lovde at den dagen jeg fylte 16, skulle jeg få dra til steder uten henne.

- DN, kommer du? Lotta står utenfor å venter! roper mamma.

- Jada, jeg må bare pakke ned mobilladeren! roper jeg tilbake.

Jeg tar kofferten og mobilen og løper ned trappen. Jeg tar på meg sko og jakke å går ut å legger kofferten i taxien som nettopp har kommet. Jeg går tilbake til mamma og gir henne en klem.

-God tur! Vær forsiktig! Glad i deg! sa mamma.

-Glad i deg å! Hade! sa jeg og satte meg i bilen. Jeg vinket til mamma da taxien begynte å kjøre.

Jeg og lotta snakke sammen nesten hele veien til flyplassen. Vi snakket om alt mulig. Da vi var framme ved flyplassen, skjekket vi inn bagasjen og satte oss for å vente.

---------Venter---------

Så ropte de opp hvilken gate de som skulle til Espoo i Finland skulle gå på.

Vi satte oss på flyet og sov nesten på hele flyturen.

Endelig var vi framme i Finland. Vi hentet bagasjen og satte oss i en taxi som skulle kjøre oss til hotellet.

Framme på hotellet:

-Åh, så fint det er her! sa jeg

-Kom DN! Rommet vårt er i andre etasje, sa Lotta.

Vi tok heisen opp og begynte å leite etter rommet. Vi hadde rom nr. 375.

-Jeg er sulten! sa jeg.

-Det er jeg å! sa Lotta med klagende stemme.

-Jeg stikker bort på bensinstasjonen rett over gata og kjøper noe mat, sa jeg.

Jeg fortet meg ut døren og inn i heisen. Jeg fikk en meldig fra tanten min: -Gratulerer med dagen! Håper du har hatt en fin dag! sto det i meldingen. Jeg begynte å gå ut av heisen mens jeg skrev melding. Plutselig kresjet jeg inn i noen og falt ned på gulvet.

-Hvor er jeg? sa jeg forvirra.

-Du er på rommet mitt, sa en høy gutt med nydelig møke blondt hår og skinnende øyne.

-Du kresjet inn i meg og dunket hode i veggen, forsatte han.

Jeg fikk åpnet øynene skikkelig, og det var da det gikk opp for meg hvem som sto forran meg. Det var Isac Elliot!!

-Eh... U..unnskyld for at jeg kresjet i deg, sa jeg.

Jeg hadde så lyst til å hoppe opp og gi ham en klem å skrike av glede. Men jeg ville ikke at han skulle tro jeg var gal!

-Det går fint, sa han vennlig. -Hvilke rom bor du på?

-375. Men jeg må tilbake til venninnen min, sa jeg.

Han hjalp meg opp og jeg ga ham en klem. Jeg gikk ut døren og fortet meg tilbake til rommet.

-Hvor er maten? spurte Lotta.

-Eh... Jeg falt på vei ut av heisen og dunket hode. Jeg er veldig svimmel, sa jeg.

-Åh! Stakkars deg! Bli her så skal jeg gå bort på bensinstasjonen.

Etter Lotta var gått banket det på døren. Jeg åpnet og utenfor sto Isac.

-Hei! sa han

-Hei! sa jeg og ga ham en klem.

-Hvordan går det? spurte han.

-Litt bedre, sa jeg og prøvde å holde meg rolig. Jeg kjente hjerte hamre fortere og fortere.

-Hva heter du egentlig? Du fortalte det aldri, sa han.

-Jeg heter DN.

-For et nydelig navn! Blir du med å gå en tur?

Wow! Jeg var skokka! Han spurte virkelig meg om å bli med på en tur!

-Ja! sa jeg.

Før jeg gikk skrev jeg en lapp til Lotta hvor det sto: -Jeg går ut en tur. Blir ikke lenge, trenger bare litt frisk luft. Ring hvis det er noe.

Jeg la den ved siden av mobilen hennes.

Håper dere liker historien så langt!