Del 8

165 3 0
                                    

Før konserten:

Jeg sto utenfor den store hallen hvor konserten skulle være. Jeg ventet på Isac. Han var ennå ikke kommet  for jeg kunne ikke se bilen bak hallen. Det var mange andre fans der også. Jeg var redd for å treffe de fire jentene som hadde bundet meg fast, så jeg hadde på en stor hettegenser. Jeg sto å ventet i nesten eb time.

-------Venter-------

-Der er han!! hørte jeg noen rope.

Jeg løp bort til gitteret som dekket baksiden av hallen.

-Isac! roote jeg.

Han snudde seg ikke. Han hørte nok ikke at det var meg. Det gikk en jente ved siden av Isac. Jeg hadde aldir sett henne før. Isac lente seg mot henne og hun lente seg mot Isac og så kysset de. Jeg begynte å gråte. Jeg løp til andre siden av parkeringsplassen, satte meg bak en bil å fortsatte å gråte. Jeg bare satt der. I over en time.

-DN! var det en stemme som sa. Jeg så opp. Det var Isac. Jeg reiste meg og gikk fra ham.

-Hva er det? sa han og gikk etter meg. Jeg ignorerte spørsmålet. Han tok meg på skulderen og snydde meg rundt.

-Hva er det? Hvorfor gråter du? spurte han igjen.

-Det er deg! Jeg så deg kysse den jente da du var på vei inn i hallen! sa jeg og begynte å gå fra ham igjen.

-DN vent! Jeg kysset henne ikke! Jeg skulle si noe til henne og da jeg lente meg mot henne snudde hun seg og så kysset vi. Det var et uhell!

-Å kysse noen er ikke et uhell! Det er ikke noe som bare skjer! ropte jeg tilbake.

Isac kom bort til meg. Han holdt meg fast. Så lente han seg mot meg og kysset meg. Jeg kysset tilbake.

-Isac! Pausen din er over for lenge siden! Du må ikke skuffe fansen! var det en mann som ropte fra andre siden av parkeringsplassen.

-Jeg må inn igjen, sa Isac.

-Jeg venter her, sa jeg.

Jeg satte meg bak bilen å ventet.

Komplisert kjærlighetHikayelerin yaşadığı yer. Şimdi keşfedin