Jeg våknet før Alex. Jeg lå en stund å tenke. Jeg tenkte på at jeg klinte med Alex. Jeg likte ham ikke, kjente ham ikke. Jeg gjorde det bare for å få noe annet å tenke på, men minnene om Isac var limt fast i hode mitt.
Jeg kunne ikke være her når Alex våknet. Jeg ville ikke. Jeg ville bare flytte å starte på nytt. Jeg kledde på meg og gikk mot døra.
-Takk for hjelpen Alex! sa jeg før jeg gikk. Han rikket seg ikke. Han sov ganske tungt. Jeg gikk ned trappen og ut døra, så begynte jeg å løpe. Jeg stoppet vad en liten kafé å gikk inn for å spise. Jeg slo på mobilen som hadde vært av siden før konserten. Mamma hadde prøvd å ringe 23 ganger og Lotta hadde prøvd å ringe 4 ganger. Jeg betalte for maten og begynte å gå nedover gaten. Tårene presset på. Telefonen ringte. Det var mamma.
-Faen ta mamma! skrek jeg. Jeg tok opp mobilen å kastet den i bakken så den knuste. Jeg satte meg ned på bakken for å plukke opp delene etter mobilen.
-Eh... Går det bra? sa en jente med langt lyst hår. Hun var på alder med meg.
-Jada! sa jeg å prøvde å holde tårene inne.
-Sikker? Det ser ut som du skal gråte? sa hun.
Jeg klarte ikke å holde meg. Jeg begynte å gråte og fortalte henne alt.
-Jeg har også rømt fra foreldre mine, sa hun. -Hvis du vil kan du bo hos meg...?
-Mener du det? sa jeg og reiste meg.
-Ja, selvfølgelig. Du kan jo ikke bo på gaten og jeg trenger litt selskap. Og jeg heter forresten Sara, sa hun og rakte meg honden for å hilse.
-Jeg heter DN, sa jeg og hilste på henne.
Vi gikk nedover gaten i nesten en time. Vi snakket mye og ble godt kjent. Huset hun bodde i var ikke så veldig stort. Et bad, et kjøkken, en stue og et soverom. Hun hadde heldigvis to senger da.
-Her er romme vårt. Du kan sove i den sengen nermest vinduet, sa hun og viste meg. -Jeg skal finne sengetøy. Bare vent litt.
-Tusen takk! sa jeg og så meg rundt i rommet. Det var ganske slitt og valdig kjedelig farge på veggene.
Jeg hjalp Sara med å legge på sengen, og resten av dagen var vi ute i den lille hagen hennes og snakket om livet vårt, jentegreier og om gutter. Jeg var så utrolig glad for at jeg møtte Sara!
Sorry for at det gikk lang tid mellom del 10 og del 11. Har vært bortreist siden søndag og hadde ikke internett
YOU ARE READING
Komplisert kjærlighet
RomanceKjærlighet og drama Dn (ditt navn) er stor fan av Isac Elliot. Hun har alltid ønsket å gå på en av konsertene hans, men hun har ikke fått lov, fordi moren mente hun var for ung. Nå er hun endelig 16 år og hun bff'en Lotta reiser til Finland på konse...