Del 6

164 3 0
                                    

Hjemme:

-Du får ikke dra noen steder alene flere ganger! sa mamma da jeg satte meg i en stol på kjøkkenet.

-Men... jeg viste ikke hva jeg skulle si.

-Ikke noe men! sa mamma strengt.

Jeg fikk på rommet og ringte lotta.

Telefonsamtalen: (L=Lotta D=DN)

L: Hei! Hvor er du? Vi har lett etter deg over alt og ringt, men du svarte ikke.

D: Jeg er hjemme...

L: Hæ? Hvorfor det?

D: (forteller alt som har skjedd)

L: Herregud! Går det bra med deg?

D: Jada, men er Isac der?

L: Ikke nå, men skal fortelle alt til ham. Han ringer deg senere, hade!

Jeg begynte å gråte. Jeg savner Isac så forferdelig mye. Hvorfor må det være så komplisert å være sammen med en kjendis? Eller vi var jo ikke sammen, men vi hadde kysset og det føltes som om vi var sammen.

Isac's POV:

Jeg savner DN. Håper det går bra med henne. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på henne. Jeg måtte bare ringe henne. Jeg fikk låne telefonen til Lotta.

Telefonsamtalen:

I: Hei, det er Isac.

D: Hei! Jeg savner deg!

I: Savner deg også. Jeg vil treffe deg igjen så fort som mulig, men jeg har mange konserter framover.

D: Hvor er neste konsert?

I: Helsinki, hva da?

D: Jeg kommer!

I: Men får du...

DN lå på. Jeg ga telefonen til Lotta og gikk inn på rommet. Jeg begynte å pakke, for jeg måtte reise tidelig dacen etter.

Komplisert kjærlighetWhere stories live. Discover now