Lotta's POV:
-Hun er ikke på rommet, sa jeg.
-Hun er ikke i restauranten eller resepsjonen heller, sa Isac.
- Hei! Hva skjer? sa Lasse og kom bort til oss.
-Vi finner ikke DN, sa Isac og jeg i kor.
-Hei! sa Alicia.
-Har du sett DN? sa jeg.
-Nei, hva da?
-Hun har bare forsvunnet sånn rett etter konserten, sa Isac.
-Kansje hun er der ennå, sa Alicia.
-Vi drar å ser der, sa Lasse.
Vi dro tilbake til der konserten hadde vært. Vi ropte på henne og gikk rundt hallen, men vi fant henne ikke.
DN's POV:
Jeg kunne høre Isac og Lotta rope på meg. Jeg prøvde å rope tilbake, men jeg klarte ikke å rope høyt bok. Tauet strammet over brystet og magen min. Jeg prøvde hele tiden å få hendene løs, men tauet var alt for stramt.
Nå kunne jeg ikke høre Isac og de mer. Jeg savnet Isac veldig nå. Jeg begynte å gråte.
-Hvorfor måtte jeg absolutt kysse ham tilbake? Om jeg ikke jadde gjort det ville jeg nok aldri vært her! sa jeg til meg selv.
Jeg gråt meg selv i søvn, og da jeg våknet opp dagen etter, var ikke i skogen lenger.
-Hei, var det en dame som sa.
-Hvor er jeg?
-Du er på sykehuset. Du ble funnet i en skog bunde fast til et tre, sa damen.
-Kan du ringe til Isac og si at jeg er her? sa jeg.
-Hvem er Isac? spurte damen.
-Isac Elliot!
-Ikke tull, du kjenner vel ikke ham? sa damen å lo.
-Jo, sa jeg lavt.
Damen fortsatte å le.
-Vi sender deg hjem i dag. Vi skal kjøre deg til flyplassen klokka 13:00, sa damen.
-Nei! Det kan du ikke! ropte jeg, men hun hørte meg ikke for han var allerede gått ut døren.
YOU ARE READING
Komplisert kjærlighet
RomanceKjærlighet og drama Dn (ditt navn) er stor fan av Isac Elliot. Hun har alltid ønsket å gå på en av konsertene hans, men hun har ikke fått lov, fordi moren mente hun var for ung. Nå er hun endelig 16 år og hun bff'en Lotta reiser til Finland på konse...
