Komplisert kjærlighet

Del 10

-Hei, hvorfor gråter du? var det noen som sa. Jeg så opp. Det var en høy gutt med mørkt hår og helt grønne øyne. Han var veldig kjekk egentlig.

Jeg fortalte alt om hvorfor jeg gråt.

-Kom. Du kan ikke sitte her hele natten, sa han og smilte.

-Hvor skal vi? spurte jeg.

-Vet ikke. Du kan bli med hjem til meg så får du et sted å sove.

-Takk, sa jeg og ga ham en klem.

-Forresten, jeg heter Alex.

-Jeg heter DN.

-Fint navn, sa han og så meg inn i øynene.

Jeg så ham inn i øynene og så lente han seg mot meg. Han skulle til å kysse meg, men jeg trakk meg unna. Jeg var ikke klar for noe sånn nå.

-Unnskyld, sa Alex fort og så en annen vei.

Hjemme hos Alex, Alex's POV:

-Hvor skal jeg sove? spurte DN da vi var kommet inn på rommet mitt.

-Du kan sove på gjesterommet, sa jeg og viste henne. Jeg hadde egentlig lyst til at hun skulle sove med meg, men jeg tror ikke DN var klar for noe mer etter du med Isac.

-Ok, god natt!sa hun.

-God natt! Jeg gikk å la meg i sengen. Jeg hadde nesten sovnet da jeg hørte DN gråte. Jeg gikk inn til henne for å skjekke hva det var.

-Hva er det? spurte jeg.

-Jeg rømte hjemme fra bare for å få møte Isac, og jeg kan bare ikke reise hjem igjen! Da får jeg aldri lov til å gå ut igjen! sa DN og la seg ned lg gråt.

-Det skal nok ordne seg, sa jeg for å berolige henne. Jeg la meg ved siden av henne og holdt rundt henne. Hun snudde seg mot meg.

-Takk! sa hun. Jeg lente meg mot henne og kysset henne. Jeg kunne bare ikke la være å kysse henne. Men nå kysset hun tilbake. Det gikk over til klining. Vi holdt på lenge, og til slutt sovnet vi.

Mer?