Dead inside

5. Fulle folk er ærlige folk

Den lange, kleine skoledagen var endelig ferdig. Jeg og Elena sitter på rommet mitt og fikser oss. Jeg har tatt på meg en svart, tettsittende kjole med lange ermer. Lange ermer fordi jeg ikke vil at noen skal se kuttene mine. Jeg har fortsatt ikke fortalt noen av de nye vennene mine om det. Jeg takler ikke at folk skal synes synd på meg. Alle de medfølende blikkene.
Elena har på seg en rød, tettsittende kjole med stropper. Hun ser virkelig nydelig ut. Jeg skulle ønske at jeg hadde hennes skjønnhet. Akkurat nå prøver jeg å sminke meg så jeg ser presentabel ut. Elena gjør det helt uten problemer. Da det bare er noen minutter igjen til festen begynner, kommer Kade kjørende inn i oppkjørselen. Jeg og Elena drar på oss skoene roper ett raskt «hade» til hvem enn som er inne i huset for øyeblikket.

Vi er framme cirka ti minutter senere og festen har nesten nettopp begynt. Det ligger allerede ganske beruse folk på plenen. Jeg snur meg raskt og ser på de gira vennene mine. «Kanskje vi bare drar hjem igjen?» spør jeg prøvende. «Kom igjen, det blir bra!» sier Kade overbevisende. Jeg sukker. «Hvem er det som arrangerer denne festen uansett?» spør jeg litt frustrert. «Nathan» svarer Elena og skal til og åpne bildøren. Å høre navnet hans får meg til å bli urolig. Jeg hadde ikke snakket noe med han siden hendelsen på skolen. Ordene hans satt fast i hodet mitt. Jeg hadde bare rødmet svakt og sett sjokkert ned i boka etter det han hadde sagt. Da jeg kommer ut av tenkingen min ser jeg at de andre allerede har gått ut av bilen, og at jeg sitter igjen her. Jeg sukker. Jaja, time to party.

Da vi kom inn luktet det svette og alkohol, en ganske kvalmende lukt. Kade og Elena var allerede på vei bort til der alt av alkohol var. Jeg gikk etter som en forvirret liten unge som ikke vet hvor moren er på et kjøpesenter. De har seg en kald øl hver. Elena rekker en mot meg også. Jeg tar den i mot og åpner den. Jeg har drukket nesten hele på en gang. Ikke fordi jeg er særlig glad i alkohol, men fordi jeg var tørst. Elena ser overrasket på meg, men fortsetter og drikke sin øl. Etterhvert tar hun tak i armen min og drar meg med ut der all dansingen foregår. Kade står igjen og snakker med noen kompiser. Vi hopper i takt med musikken og danser som gale. Det føles så deilig å bare slippe seg helt løs. Jeg er ikke helt sikker på om jeg ville gjort dette i en edru tilstand. Jeg er ikke full heller akkurat, bare passe beruset. «Jeg skal bare på toalettet en tur!» roper Elena til meg for å prøve å overdøve musikken. Jeg nikker og står alene ute på dansegulvet, trykt mellom mange folk.

Plutselig kjenner jeg noen prikke meg på skulderen. Jeg snur meg rundt og der står en høy, smilende gutt. En ganske kjekk gutt også, om jeg skal være ærlig. «Ian.» sier han og ser forventningsfullt på meg og venter på at jeg skal fortelle han mitt navn. «Luna.» sier jeg med et svakt smil. «Du så litt lost ut. Lyst å danse?» spør han og ser spent på meg. Jeg nikker og smiler før jeg, forandre gang i dag slipper meg helt løs. Det er sjeldent jeg gjør det med fremmede så lett, men denne fyren var ganske beroligende. Jeg stopper opp litt da jeg ser det intense blikket til Nathan på meg fra andre siden av rommet. Han stirret rett på meg og han jeg danser med. Jeg ignorer det, det er sikkert ikke meg han ser på en gang. Jeg må slutte å være så innbilsk. «Det var hyggelig og danse med deg Luna, men jeg må nesten tilbake til vennene mine.» sier han og nikker mot en gjeng med gutter som snur seg mot oss. «Deg også.» sier jeg smilende. «Vi sees vell senere da?» spør han og gir meg et siste smil. Jeg nikker og ser på at han går bort til vennene sine igjen. Dermed var jeg alene igjen. Hvor ble det av Elena? Og Kade?

Plutselig kjenner jeg et par med armer smyge seg rundt midjen min. Værsåsnill, la det være julenissen denne gangen. Jeg snur meg og ser inn i noen brune, lekne øyne. Definitivt ikke julenissen, derimot var det Nathan. Like kjekk ut som alltid. Han lukter sterkt av alkohol. Han bøyde hodet ned mot meg. «Jeg liker ikke at du danser med andre gutter.» sier han lavt inn i øret mitt, men akkurat høyt nok til at jeg kan høre det. Jeg rødmer svakt. Pusten hans gir meg ilinger nedover ryggen. Jeg glir ut av grepet hans og ser rart på han. «Hvorfor sier du det?» spør jeg nølende. Han trekker på skuldrene.
«Fulle folk er ærlige folk.»

Authors note
Enda et nytt kapittel til dere :)) Har blitt litt mer inspirert i det siste da jeg ser at boka faktisk har fått litt lesere og votes. Er utrolig takknemlig for de som leser boka. Gjerne kom med tilbakemeldinger og ideer. Håper vi sees i neste kapittel.
Ilu pilu<3