Maya Woods, en bad girl
Alexander Walker, en bad boy
Eller?
Maya Woods, en helt alminnelig jente
Alexander Walker, en helt alminnelig gutt
«I think putting labels on people is just an easy way of marketing something you don't understand"
...
«Maya, du har besøk!» ropte mamma til meg fra stuen.
Hvem kunne det være?
«Maya, kom ned nå!» ropte hun
Jeg reiste meg opp og gikk ned trappen til stuen.
Da jeg kom ned trappen sto Alexander i stuen min med en bag slengt over skulderen.
«Gjengen stikker til hallen i dag og Leah lurte på om du ville være med, men hun måtte hjelpe Felix med noe hjemme så hun sendte meg siden vi er naboer» sa han og ga meg et kaldt blikk.
«Ja, jeg blir med. Må bare hente tingene min på rommet mitt» sa jeg.
«Du har to minutter på deg, ellers stikker jeg» sa han.
-
«Har du stått på skøyter før?» spurte Leah meg.
«Ja, jeg gikk på kunstløp da jeg var liten-».
«Kunstløp, søta, det vi driver med er litt annerledes» avbrøt Alexander meg.
«Åhh, så du tror ikke jeg klarer å henge med?» sa jeg og hevet det ene øyenbrynet. Dette kunne bli morsomt.
Jeg knøt på meg skøytene og gled ut på isen.
«Ok, la oss starte!» sa Felix entusiastisk mens han nesten hoppet opp og ned på isen.
«De to siste til andre siden av hallen står i mål» ropte Isaac og hev seg ut på isen.
Konkurranseinstinktet mitt svarte med en gang og jeg hev meg etter ham med resten av gjengen rett bak meg.
Da vi var halvveis over banen lå jeg og Alexander i front og kjempet om 'førsteplassen'.
Da vi var over streken som indikerte enden av banen sa jeg og Alexander unisont, «jeg vant!»
«Søta, det var veldig klart at jeg kom over før deg» sa han med en overleggende tone.
«As if, jeg passerte helt klart linjen før deg» argumenterte jeg.
«Jeg vant»
«neheei, je-»
Jeg ble avbrutt av Aaron
«Poenget med racet var ikke å vinne, det var å finne ut hvem som skulle stå i mål» sa han oppgitt.
Det endte med at Felix og Leah måtte stå i mål, det eneste positive med å stå i mål var at man fikk velge hvem man ville ha på laget.
Jeg havnet på lag med Felix og Aaron.
Da vi var hadde vært i hallen i tre timer begynte Leah å bli lei og sa hun ville hjem.
«Men vi er midt i kampen, du kan ikke dra nå» sa Alexander.
«Midt i kampen? Vi har spilt i tre timer» sa hun frustrert.
«Vi har scoret like mange mål, fem minutter til?» spurte Felix.
Leah ristet på hodet. «Jeg vil hjem nå» sa hun bestemt.
Det endte med at Leah fikk viljen sin. Jeg følte at det var det som oftest kom til å skje i gjengen. Leah var liksom lillesøsteren til guttene og de respekterte henne.
Jeg var fortsatt litt irritert over at vi ikke fikk avgjort kampen, for jeg hadde gledet meg til å gni det inn hos Alexander at laget mitt hadde vunnet.
«Jeg regner med at du sluttet på kunstløp, for du er utrolig god i bandy og du lærer ikke det der på kunstløp» sa Aaron.
«Om Alexander ikke hadde avbrutt meg da jeg fortalte at jeg gikk på kunstløp hadde dere visst at jeg sluttet på kunstløp og startet med bandy istedenfor. De hadde ikke noen jentelag der jeg bodde så jeg måtte spille med guttene» sa jeg og himlet mot øynene mot Alexander.
«Jeg regner med at det er der du fikk konkurranseinstinktet ditt?» spurte Isaac og jeg nikket bekreftende med hodet.
-
Da jeg kom hjem tok jeg meg en lang dusj. Etter det la jeg meg i sengen for å se på netflix.
Menneskene som hadde huset før oss visste tydelig vis veldig lite om interiør. Da vi kom til huset for første gang var veggene på rommet mitt grønne og blå og gardinene som hang foran det eneste vinduet i rommet som var vendt rett mot Alexander sitt hus var røde.
Nå var veggene malt i to forskjellige gråtoner og gardinene var hvite. Det eneste problemet som var igjen var at vinduet mitt, ja det eneste vinduet i rommet mitt var et par meter unna vinduet på rommet til Alexander.
-
Jeg satt ved skrivebordet mitt og tegnet da jeg hørte noe som traff vinduet mitt. Jeg snudde meg og så mot vinduet, der kunne jeg så vidt skimte Alexander som satt i vinduskarmen på sitt eget rom og kastet ett eller annet mot vinduet mitt.
Jeg åpnet det og satte meg ned i karmen.
«Hva vil du Walker?» spurte jeg.
«Walker?» sa han og hevet det ene øyenbrynet mot meg.
«Det er etternavnet ditt er det ikke» sa jeg og himlet med øynene.
Han svarte ikke
«God natt Alexander»
«God natt Maya»
Hoppla! Dieses Bild entspricht nicht unseren inhaltlichen Richtlinien. Um mit dem Veröffentlichen fortfahren zu können, entferne es bitte oder lade ein anderes Bild hoch.
