Maya Woods, en bad girl
Alexander Walker, en bad boy
Eller?
Maya Woods, en helt alminnelig jente
Alexander Walker, en helt alminnelig gutt
«I think putting labels on people is just an easy way of marketing something you don't understand"
...
Du har gode dager, du har dårlige dager og de dagene som er helt ok.
Dette var en av de dagene hvor jeg bare følte for å begrave meg i sengen min med masse puter og Netflix.
Dette var definitivt en dårlig dag.
Men jeg tvang meg selv til skolen og 'puttet på' et smil.
Det hadde gått en uke siden jeg startet på skolen her og jeg hadde blitt godt kjent med de nye vennene mine.
-
«Maya, hører du hva jeg sier?» Spurte Leah og så oppgitt mot meg.
Jeg himlet med øynene mot henne, noe hun overså.
«Hele gjengen skal til hallen for å se på kamper til Alex i dag»
«Hæ, spiller ikke de andre på sammen lag som Alexander?» Jeg så forvirret på henne.
«Om du hadde fulgt med da jeg snakket i stad hadde du visst at Alex også spiller med de som er to år eldre enn oss», forklarte hun.
Jeg var virkelig ikke i humør til at folk kunne sette meg på plass eller 'sasse' mot meg.
Så da Leah sa: «herregud, du virker helt lost, hør på meg når jeg snakket til deg» gikk det for meg.
«Det hadde vært lettere om du ikke hadde hatt et så jævla stort behov for å høre din egen stemme!»
Jeg hadde forventet at hun skulle gå sin veg eller i det minste bli sur på meg.
Så det neste Leah gjorde overrasket meg.
Hun fortsatte samtalen som vanlig og bare la utbruddet mitt til side.
«Så, blir du med og ser på kampen?» Spurte hun og så forventningsfullt mot meg.
«Sure», sa jeg og himlet med øynene.
Leah snakket litt mer mens jeg tok frem mobilen min og hørte sånn halvveis på det hun sa og himlet med øynene.
Jeg hadde ikke merket at Leah hadde begynt å bevege seg mot klasserommet, men så ropte hun fra litt lengre nede i gangen: «Maya timen starter, kommer du?
«Bare gå uten meg, kommer litt senere»
Jeg snudde meg, gikk ut av skolebygningen og mot parkeringsplassen hvor jeg hadde parkert min kjære motorsykkel.
Jeg bare stod der og så tomt ut i lufta da en bil kom kjørende inn på parkeringsplassen.
Ikke hvilken som helst bil heller.
Det var en matt svart Audi R8.
Eieren av bilen parkerte ved siden av motorsykkelen min mens jeg stirret, på bilen.
Bildøra ble sakte åpnet og Alexander steg sakte ut av bilen, wait wutt. Alexander!
«Er det din bil?» Var det eneste jeg fikk frem
Han gliste stolt, «Fikk den av pappa til bursdag».
«Hvorfor kommer du så sent? Skolen har startet allerede», sa jeg.
«Hvorfor er du her ute? Skolen har startet allerede», sa han og sendte det jeg sa rett tilbake mot meg.
Selv om han gjorde en ganske god jobb var det lett å se at han ikke ville snakke om hvorfor han var sen.
«Kommer du på kampen min i dag?» Spurte han og så forventningsfullt på meg, akkurat som Leah hadde gjort tidligere.
«Ja»
«Hva er vel morsommere enn å se deg spille bandy med de som er to år eldre fordi du er så 'god'», sa jeg sarkastisk og himlet med øynene.
«Slutt å himle med øynene det er plagsomt», sa Alexander.
«Hææ» jeg så rart på ham.
«Er du klar over hvor mange ganger i løpet av en samtale du himler med øynene?» spurte han.
«Ser det ut som jeg bryr meg» sa jeg og himlet med øynene. Kun for å irritere ham.
«Sååå, er det din motorsykkel?» spurte han.
«Nei jeg bare står og lener meg på den fordi det er Carolyns» sa jeg sarkastisk.
«Ha-ha, så morsom du er» sa han tørt.
«Så du stirre på bilen min da jeg kjørte inn lyst på en kjøretur med den?» spurte han og jeg nikken kjapt.
«Catch!» sa han og kastet nøklene mot meg.
«What the actual fuck, skal jeg kjøre?»
«Yupp»
Jeg klatret inn i bilen og startet den.
«Kommer du?»
«Tror du jeg vil sitte inni bilen når du kræsjer den?» spurte han.
Jeg så rart på ham, «om du tror jeg kommer til å kræsje, hvorfor låner du meg bilen din?»
«Bare kjør»
Etter jeg hadde kjørt et par runder rundt skolen skulle jeg kjøre inn på parkeringsplassen.
Alexander stod fortsatt og ventet på meg på samme stedet som da jeg forlot han.
Jeg satte opp farten, men han rikket seg ikke. Rett før jeg traff ham med bilen bråbremset jeg.
Jeg klatret ut og hev bilnøklene til ham.
«Prøver du å drepe meg?» Spurte han og hevet det ene øyenbrynet sitt mot meg og pekte på den lille marginen jeg hadde mellom ham og bilen.
Etter at han hadde parkert bilen begynte vi å bevege oss mot skolebygningen eller skal jeg si fengselet?
«Er du suicidal, du burde ha flyttet deg»
Vi fortsatte å snakke mens vi gikk nedover korridorene mot timen som hadde begynt for lengst.
Da Alexander åpnet døra til klasserommet ble alles øyne vendt mot oss.
«Dere er sene», sa læreren
«Jeg vet», sa jeg og satte meg ned på plassen min foran Alexander.
«Dere kom akkurat i tide til å høre om prosjektet vi skal ha i fire uker», fortalte læreren og jeg himlet med øynene.
«Jeg gir dere en lapp med et navn på og det er partneren deres»
Jeg åpnet lappen min:
Alexander Walker
¡Ay! Esta imagen no sigue nuestras pautas de contenido. Para continuar la publicación, intente quitarla o subir otra.
