c o l d
h e a r t e dJeg stod foran den store murbygningen som fra den dagen av skulle være skolen min. Det eneste som skilte skolen fra et fengsel var det store skiltet hvor det stod «Crystal River High School». Det var den siste skolen som ville ta meg imot etter at jeg hadde blitt kastet ut av tre andre skoler. Jeg hadde lovet mamma at jeg skulle gjøre mitt beste for å ikke bli kastet ut fra den skolen også.
Jeg gikk inn de store dørene til skolen. Crystal River var den største av de skolene jeg hadde gått på. Jeg så meg rundt og lette etter rektors kontor. Da jeg skulle runde et hjørne kræsjet jeg og landet på gulvet. Da jeg reiste meg opp stod jeg face to face med en gutt. Gutten hadde bare på seg svarte klær, svart hullete bukse, svart tettsittende T-skjorte og en svart skinnjakke. Han hadde rufsete brunt hår og lukten av mint og alkohol oste fra ham.
«Skal du bare stå der eller skal du flytte deg?» spurte han. Han hadde en mørk og litt hes stemme. «Hvorfor skal jeg flytte meg?» spurte jeg bitchy tilbake. Han hevet et øyenbryn mot meg som om han ikke forstod hva jeg mente. «Jeg skal forbi, flytt deg!» sa han. Stemmen hans ble kraftigere og jeg kunne se at han slet med å holde sinnet inne. «Så gå rundt meg» sa jeg kaldt tilbake.«Flytt deg» sa han surt mens han stirret meg inn i øynene. Og jeg stirret tilbake. «Nei» sa jeg. Han blunket og det tok litt tid før han skjønte at han hadde tapt den nydelige stirrekonkurransen vår.
Han trampet forbi meg og passet på å dulte til meg hardt i skulderen med sin egen skulder. Det var da jeg så hvor mange mennesker som stod å så på meg. Hvem var han og ikke minst hvem trodde han at han var? En eller annen gud alle skulle tilbe?
Da jeg først kom meg fram til klasserommet hadde timen allerede startet. Læreren stod og forklarte noe på tavlen. «Hvorfor er du sen?» spurte han med en uinteressert stemme. «Jeg var på vei hit, så kom jeg på hvor mye jeg hater skole» læreren nikket ga meg et 'fortsett historien blikk'. «Jo du skjønner jeg møtte på en enhjørning ute i gangen og tenkte den var litt mer spennende enn timen jeg var på vei til» sa jeg. Jeg hørte flere elever som prøvde å holde tilbake latter.
«Hva behager!» ropte læreren. «Slapp av bestefar, jeg er ny her og fant ikke veien til klasserommet» sa jeg og himlet med øynene. Læreren latet som om han ikke brød seg om det jeg sa til ham. «Hva heter du?» spurte han meg.«Maya Woods»Jeg gikk og satte meg ned på en ledig plass helt bakerst i klasserommet.
Jeg satt og tekstet med en av de gamle vennene mine da døren til klasserommet ble åpnet og inn stormet gutten jeg krasjet i tidligere den dagen. «Åhhh, Alexander for en ære. Hva bringer deg til timen min?» spurte læreren.
«Fuck off» svarte han surt. Alexander bevegde seg med raske skritt bakover i klasserommet, mot meg. «Du sitter på plassen min» sa han og så ned på meg.
«Ok»
«Flytt deg» sa han og hevet stemmen.
«Nei» svarte jeg enkelt. Øynene hans mørkner som en storm og han stirret kaldt ned på meg.
«Alex, bare sett deg ned der» sa gutten som satt på plassen foran meg og pekte på den ledige stolen ved siden av meg.Alexander satte seg ned på stolen ved siden av meg, men var fortsatt sur. Gutten som nettopp hadde snakket med Alexander snudde seg mot meg. «Hey, jeg er Felix Grey og er tilfeldigvis venn med den idiotiske humørsvingende gutten der» sa han og pekte mot Alexander som himlet med øynene mot Felix.
Alexander lente seg mot meg og hvisket inn i øret mitt,
«Dette er ikke over»
VOCÊ ESTÁ LENDO
Cold Hearted (PAUSE)
Ficção AdolescenteMaya Woods, en bad girl Alexander Walker, en bad boy Eller? Maya Woods, en helt alminnelig jente Alexander Walker, en helt alminnelig gutt «I think putting labels on people is just an easy way of marketing something you don't understand" ...