Beauty in Chains - Jason mccann

Kapittel 1 - Soloen

Jeg danset. Armer og bein var helt i takt med musikken. Når jeg danset var jeg ustoppelig. Jeg var i min egene verden. Og for første gang hadde jeg fått min helt egene solo. Jeg har alltid fått mye kritikk over måten jeg danser på. At jeg blander klassisk ballett med galskap. Men jeg likte det. Den svarte kjolen min danset med meg ettersom jeg var over alt på scenen. Jeg kunne se mamma på første rad. Øynene hennes var tårevåte. Ved siden av henne satt pappa og noen av vennene mine. Jeg fortsatte å ta mine piruetter og splitthopp. Det var perfekt. Ikke en eneste feil. Jeg fulgte dupstep-versjonen av someone like you og gjorde mine grasiøse bevegelser til. Og plutselig var det over. Alle reiste seg opp og klappet. Applausen varte lenge etter at jeg hadde gått av scenen, og jeg visste at jeg hadde gjort det bra i år. Lykkerusen bruste i hele kroppen min.

Jeg hadde akuratt skiftet tilbake til mine vanlige klær. For øyeblikket var det en jeans og en løs topp. De svarte ballett skoene mine knøt jeg rundt håndleddet mitt før jeg gikk ut til familien min og venner. "HERREGUD DU VAR PERFEKT!" De kastet seg over meg og klemte meg. Jeg kjente lykkerusen komme tilbake. "Det var fantastisk" sa jeg og smilte fra øre til øre. Jeg hadde øvd så utrolig lenge til denne opptrednen.

Vennene mine hadde tatt meg med ut på en bar for å feire soloen min. "SKÅL!" Ropte vi alle i kor. Mine fantastiske venner skålete for meg og min vellykkede solo. Vi danset, drakk og nøt det å være unge og gale. Jeg har aldri hatet livet mitt, men jeg har alltid ønsket at det gikk litt anderledes enn det det har gjort hittil. Har alltid syntes litt synd på meg selv for ikke å ha råd til de fineste jakkene, eller å kunne oppdatere meg på den nyeste iphonen. Mamma og pappa hadde ikke så god inntekt, som gjorde at vi måtte tenke to ganger før vi brukte penger. "Vic!" Jeg snudde meg og så min gode venn Annika stå å peke på en gutt. Jeg har alltid beundret Annika. Hun var så sosial og frampå. Hun kunne se en gutt hun ville bli bedre kjent med for så å bare gå bort å prate med han. Jeg har aldri kunnet det. Jeg bare fucker det til hver gang. Hun var liksom gjengens gutte-magnet/ekspert. Og med hennes vakre blonde hår og fantastiske former var det ikke så vanskelig å få napp på kroken. Gutten hun pekte entusiastisk på, smilte til meg. Han var en klassisk matcho type. Det kunne jeg se. Jeg trengte meg gjennom folkemengden for å hilse på han. "DERE BURDE BLI BEDRE KJENT" Ropte Annika over den høye musikken. Jeg smilte stort til han og kjente at alkoholen allerede hadde fått et tak i meg. "Victoria" sa jeg inn i øret hans. Han lente seg over og fortalte meg sitt navn. Alex. Jeg likte navnet Alex. Han dro meg med ut på danse gulvet, og jeg skulle akuratt til å ta noen moves da jeg ble dratt vekk derfra. "Han kan vente!" Ropte Sofie idet hun dro meg bort til baren. Sofie var veldig rolig, men så fort hun fikk litt innabords gikk hun rett i taket. Hun var den søte, jordnære jenta i gjengen. Man kunne liksom prate med henne om alt. I beruset tilstand da vel å merke. Hun slang meg ned på en bar stol og jeg så irritert på henne å pekte på kjekke Alex bak oss. "HALO! Kjekk fyr!!" Sa jeg men hun var tydligvis ikke opptatt av det. "JEG SÅ ANIKKA OG LEO KLINE! De som har nektet så lenge for at de holder på!" Jeg fikk sjokk. Samtidig visste jeg st dette skulle skje. "SERR? HVOR?!" Ropte jeg oppstemt å gapet. Leo er den beste guttevennen jeg har. Han er veldig beskyttende ovenfor oss tre jentene, men til gjengjeld helt utrolig morsom, og kan få hvem som helst til å smile på selv de tristeste dagene. Sofie fortalte at de hadde gått ut, og så nyskjerrig som jeg er måtte jeg finne dem. Det er kanskje den største feilen jeg noen sinne har gjort, for ikke lenge etter ble alt svart.

Hei! Håper du likte denne første delen. Om du vil ha mer så setter jeg stor pris på om du legger igjen en kommentar, og om du har noe konstruktivt å komme med tar jeg det imot med et smil :)