Beauty in Chains - Jason mccann

Kapittel 6 - Tiden fortsetter

Halsen min ble med ett helt tørr igjen. Den snøvret seg inn ettersom hjertet mitt banket fortere. Til slutt føltes det ut som at jeg ikke fikk puste. Det kjentes ut som om hjertet mitt stoppet helt opp. Jeg klamret hendene mine mot brystet i full panikk. Jeg klarte ikke tenke. Brukte bare den lille oksygenen jeg fikk ned i lungene mine på å klynke. Hva mente han med det? At de skal 'selge' meg? Ikke nok med at jeg har blitt kidnappet og er fanget i en kjeller, men jeg skal bli solgt også? "Hold kjeft." Sa han med sammenbitte tenner mot meg. Jeg ville ikke høre den stemmen igjen. Ikke etter hva den nettopp fortalte meg. Alikevel måtte jeg stille spørsmålet. "Hva faen skal det bety!?" Kom det overraskende kraftig ut av meg. Jeg lente meg inntil veggen mens jeg satt på madrassen og prøvde å fokusere på pust. Jeg måtte puste. "Det betyr at du skal holde den søte lille munnen din lukket." Glefset han. Jeg hadde vekket 'sinte Jason' og kjente at jeg ble redd. Han knyttet nevene sine i sinne. Den mørke siluetten av en sint Jason var nå rett foran meg. Men så sta som jeg er skal jeg ikke gi meg. "Hva i HELVETTE skal det bety!?" Skrek jeg sint. Vi ble bare stående å stirre på hverandre. Han i sinne, og jeg i ren frustrasjon. Det hele føltes ut som en evighet. Plutselig var det noen som åpnet døra. En skarp smerte skar seg over annsiktet mitt. Jason hadde slått igjen. Jeg trakk hånda mi opp til kinnet der han hadde slått meg. Jeg hadde ikke klart å reagere raskt nok når han bøyde seg ned for å slå og var helt uforberedt. Heldigvis var det hvertfall ikke et kvelertak som kom, selv om disse smertene var ganske skarpe og voldsomme de også. Det fikk meg i det minste over på andre tanker... I noen sekunder. Jeg tittet opp på Jason igjen, men fikk meg en overraskelse. For ved siden sv han sto nå Alex. "Hva faen driver du med Jason?" Sa han trøtt og gne seg i øynene. Han var stikk motsatt av meg akuratt nå. Alex var helt rolig, kanskje litt små irritert, mens jeg var intens, skremt og desperat. Jason svarte ikke. Han ble plutselig litt liten når Alex kom inn. Som om han ikke hadde noe han skulle sagt ved siden av Alex. "Gå å legg deg" sukket Alex. "Det er mye som skal skje de neste dagene." Jason nikket før Alex forlot rommet igjen. Han tittet bak seg for å forikre seg om at Alex var ute av rommet før han pratet til meg igjen. "Og det er derfor du skal holde kjeft når jeg ber deg om det." Knurret han med sammenbitte tenner. Jeg ble litt redd. Hånda mi lå fortsatt på det siden Jason hadde slått meg på. En tåre av skrekk krøp forsiktig nedover kinnet mitt. Jason sukket høyt. "Byn å grin'a!" Og akuratt det gjorde jeg. Høyt. Jeg hulket og klarte ikke en gang å tenke på at Jason hadde bedt meg om å holde kjeft for bare to sekunder siden. Jeg dro lårene mine opp mot magen og la hodet på knærne. Tårene mine fosset. Jeg orker ikke mer av dette! Jeg vil ikke være noens gulvteppe de bare kan tråkke på og behandle som dritt når de føler for det. Jeg kjente en hånd på ryggen min og skvatt automatisk till. Var med en gang forbredt på å bli slått, men det slaget kom aldri. Jeg tittet opp og så Jason sitte på huk foran meg med en hånd på ryggen min. "Jeg skulle virkelig ikke ønske at det var du som havnet i denne situasjonen her." Stemmen hans var myk og rolig. For første gang studerte jeg annsiktet hans. Fyldige lepper og store brune øyne. Han smilte ikke, men det var en slags godhet som strålte ut av han nå som ikke var der tidligere. Jeg tørket de tårevåte kinnene mine og flyttet blikket mitt ned. Turte ikke å stirre for lenge på han. Han slapp meg og jeg fikk frysninger over hele kroppen. Jeg gråt ikke lenger. Bare snufset litt nå og da. "Jeg vil ikke mer." Sa jeg lavt med min hese stemme. Fortsatt hadde jeg blikket mitt ned. Jeg kunne høre pusten hans gå rolig. Det føltes ut som om tiden stoppet opp. Det var litt fint... På en måte. "Skulle ønske jeg kunne hjelpe deg" sa han før han reiste seg. Brått begynte tiden å gå igjen. "Men Jason, det kan du!" Sa jeg forhåpningsfullt. Kanskje dette er min sjangse til å få Jason over på 'mitt lag'? "Hvis du bare hjelper meg ut herf-" lengre kom jeg ikke før Jason var ute av rommet og jeg hørte den velkjente lyden av de rustene låsene. Faen heller assa!

------------------------

Heluu! 😄 Om du vil at jeg skal skrive mer (noe jeg virkelig håper😝) må du stemme og kommentere! Vet denne delen kom litt sent, skal bli flinkere til å oppdatere i fremtiden 👍

NB! Om du har noe du vil at jeg skal ta med i historien (hendelse, drama, mer grøss... Osv) gjør det ikke noe om du legger igjen en liten kommentar til meg så kanskje jeg blir litt inspirert! 😊❤️