Del 5 ~ Jasså du husker ingenting du då

230 7 0
                                    

Tilbakeblikk:

"DU KAN KOMME INN" ropte læreren mot døra, dør åpnet seg sakte og der kom inn i denne 'rare' gutten, vent?! Er han...?!

Er han en kjendis?! Nei det er bare Joakim. Det skuffet meg fordi han sa ikke at han var denne 'rare' gutten. Han er jo søt, MEN jeg er forsatt forelsket i Alex. Hele timen jeg tenkte hvordan eg kan snakke med ham og forklare hva skjedde i går.

Alex's POV:

Jeg bare tenkte på Eilen og tenkte mest hva hun sa "Jasså du husker ingenting du då" jeg prøvde å huske men det skjedde ikke. Jeg vil ikke miste henne, uten henne er jeg ingenting, jeg kan ikke leve uten henne. "ALEX!" ropte noe, jeg så opp og så mot læreren "Følg me" sa læreren sint "Kan eg gå ut, eg har vondt i hode" faktisk jeg haddet vondt i hode "Ja" svarte læreren, jeg gikk ut og spreng til do, æsj jeg kastet opp, jeg satt på gulvet i do og prøvde huske litt hva skjedde

Flashback

Jeg haddet drakk. "Alex? " spurte Eilen lavt "Hva er det, din hore?" spurte jeg da jeg var full. Eilen gikk sakte inn i stuen "Hvor har du tenkt å gå, din stygging?" småropte jeg "Til stuen" sa Eilen "HORE FÅR IKKE LOV TIL GÅ I STUEN MIN" ropte jeg "Da skal jeg hjem" sa hun bestemt "NEI DU SKAL OPP I ROMMET MITT, NÅ" ropte jeg og eg dro hun med opp i rommet, jeg dyttet hun i rommet mitt "Nå skal du få, din hore" sa jeg sint mens Eilen gråt "Alex, værsåsnill ikke" sa hun gråtende og plutselig jeg falt ned på gulvet

Flashback over

Videre eg huske ikke helt. Hva har jeg gjort?! "FAEN!" ropte jeg høyt og kastet opp igjen.

Eilen's POV:

Jeg hørte at noen ropte fra do "Faen", jeg åpnet skate dør og der kastet opp Alex, åh stakkars "Går det bra?" spurte jeg litt lavt, han svarte ikke "Går det bra?" spurte jeg igjen "NEI" ropte han og så mot meg med sint fjese, jeg ble redd og gikk ut "Hvem er der inne? Kan han skynte seg, eg må do" spurte/sa en gutte stemme bak meg, jeg snudte meg mot han og det var selvfølgelig Joakim. Jeg sa ingenting og gikk forbi ham til Elisabeth "Hei" sa hun glad "Hei" sa jeg og smilte falsk til henne "Si hva har skjedd" jeg tror at hun forstå når jeg smile falsk eller ekte. Jeg fortelte alt hav skjedde(gidd ikke å skrive her alt) "Åh stakkars deg og han, på en måte" sa hun og trøste meg. Noen spreng mot meg, igjen. "Åih unnskyld" sa en gutte stemme og det var Alex, jeg bare smilte og han tilbake?! "Hei" mumlete jeg "Hei, går det fint?" spurte han meg?! Hva skjedde nå, egentlig?! Han var nettopp på do og sint og plutselgi er han glad og snill?!

-----

Ein liten del, eg trur, håper at dere har kost med delene:)
Mere?

You are mineDonde viven las historias. Descúbrelo ahora