*4 dager senere*
Jeg og Joakim er kjempe gode venner nå. Bestevenner. Og med lite tid har me hatt veldig mange minner sammen. "Hei" sa Joakim og ga meg en god klem. Men klemmen kjenners kjent ut, vet ikke hvorfor. "Halla, kjæresteparet" sa Danu og blunket til oss. "Skjerp deg da" sa jeg og himla med øynene. "Men snakkes da" sa jeg og gikk derfra.
Isac's POV:
"Når skal du si at du er Isac?" spurte Lasse. "Snart" svarte jeg. "Du sier det hele tiden" sa Lasse "Tenk hvis hun ble forelska i Joakim mens hun hater Isac" sa Danu og lo. Lasse slo ham svakt. "Det er ikke morsom! Hun stoler på ham kjempe mye og tenk hvis hun finner det ut selv og det er verre for begge." sa Lasse litt surt. "Jeg sier det imårå kveld" sa jeg høyt mellom dem.
Eilen's POV:
Jeg satt i timen og ved siden av meg satt Joakim. Han hostet og sendte en lapp til meg. Der stod "Møtes imårå kveld hos meg. Må si noe viktig" jeg smilte og nikket til ham. Tenk hvis han sier at han er forelska i meg. Nei tror ikke det.
Årghh kan han bare ikke si det ikveld eller på skolen? Det plage meg sikkelig akkurat nå.
I lunsjen satt me alle 5 sammen som en gjeng. "Kan du ikke bare si det nå?" spurte jeg og så trist på ham. "Nei" svarte han men orden føltes så kald ut(hvis du skjønner hva jeg mener) "Altså du kan stole på meg som jeg stole på deg. Men det gjør du vel ikke" sa jeg trist og gikk fra bordet. Jeg satt meg på bakken bakskolen.
YOU ARE READING
You are mine
RandomDette handle om Eilen som er 14 år. Hun har lyst langt hår og brune øynene. Hun lever vanlig liv med venninna si Elisabeth(14) og med kjæresten sin Alex(15) som er danseren til selveste Isac Elliot. Hun bor sammen med lillesøstra si Emilie(13) og mo...
