You are mine

Del 4

Tilbakeblikk: "NEI DU SKAL IKKE DET, OPP PÅ ROMMET MITT NÅ" ropte han og dro meg opp på trappa. Har øl gjort alt dette? Ugh jeg er redd nå. Hva kommer til å skjer? Nei, jeg håper ikke det hva jeg tenker.

"Nå skal du får din hore" sa Alex sint mens jeg gråt "Alex, værsåsnill ikke" sa jeg gråtende. Han bare dro meg opp i rommet hans, han dyttet meg inn i rommet, jeg så fort rundt at hva kan gjøre, da jeg fant noen bøker på pulten, jeg slå bøker på hodet hans "Stakkars" hvisket jeg og spreng ut i hele huset jeg gråt og jeg var rett foran huset hans ennå og plutselig jeg hørte at noen ropte på meg "EILEN!" jeg tror at han har våknt og blitt veldig sint, jeg sprang fort videre og eg falt plutselig ned på bakken "Går det bra heller?" spurte en gutte stemme bak meg "Såklart at det går bra" løy jeg "Jeg forstå at du lyver" sa gutten, han hjelpte meg opp "J-j-joakim" sa jeg mens jeg prøvte å komme opp "Jepp det meg" lo han "Kom da, jeg følge deg hjem og si hva har skjedd" skal jeg si til Joakim sannheten? Jeg kjenner han ikke engang "Eh...du trenge ikke følge meg hjem, jeg kan gå sjøl jeg" sa jeg og smilte falsk "Javel, hade" sa Joakim og snudte seg og gikk, jeg gikk litt videre og da kom helt mørk vei, jeg så bak og Joakim var ikke så langt vekke "JOAKIM" ropte jeg, han spreng bort til meg "Jeg visste det" lo han "Ha ha veldig morsmot" sa jeg litt surt. Vi sa ingenting til hver andre, vi bare gikk "EILEN" ropte Alex, Alex?! "Shit" mumlete jeg "Hva var det? Noen ropte på deg, hvem?" spurte Joakim "Det er kjæresten min" sa jeg lavt "Åh javel" sa Joakim "Ehm jeg bor her" sa jeg og så på Joakim "Seriøst?!" spurte Joakim, hva kommer til han si? "Vi er naboer jo" sa Joakim, takk å lov at han sa ikke noe styggt om huset mitt eller eg haddet bankat ham. "Åh kult" sa jeg litt usikkert. Jeg sa ingenting og gikk bare inn "Hvem var det?" spurte Emilie og haddet lurt smil på munnen "Joakim" sa jeg og skjekket ut i vinduet og så hvor han gikk, han haddet rett at vi var naboer, det er bare å gå 2 minutt her fra.

Isac's POV:

Wow! Det var kult å spille Joakim. "Isac, hvor var du og hvorfor kommer du så sent hjemme?" spurte mamma sint "Jeg gikk bare en liten tur rundt her" sa jeg og gikk opp i rommet mitt "ISAC" ropte Ava "Jeg er på rommet mitt" småropte jeg tilbake, hun kom inn i rommet mitt "Hvem var den jenta?" spurte Ava "Hæ? Hva du snakke om?" "Isaac jeg så at du følgte en jenta til en hus" "Spionerer du heller?" spurte jeg litt frekt "Slapp av, eg bare spurte" sa hun og gikk.

~Neste dag~

*RIING* vekkeklokka ringte, øh skule igjen "ISAC VÅKN OPP" ropte Ava fra kjøkkenet. Jeg våknt opp og skiftet klær, jeg gikk ned, alle sittet på frokost boredt "God morgen" sa mamma glad "Morgen" svarte jeg med trøtt stemme. Jeg spsite maten min opp. Jeg la sekken på ryggen min og fant noen skoer og jeg gikk ut "AVA SKAL DU TA FØLGER MED MEG ELLER SKAL DU GÅ ALEINA?" ropte/spurte jeg "HOLD KJEFT" ropte hun tilbake og spreng til gangen "Huske du at eg hete Eva" sa hun surt "Jamen vi er jo hjemme" "Isac du er ute fra døra, din dumming og la oss gå" sa hun surt. Vi gikk ut av huset til skulen. På skolen var alle blikkene mot oss.

Eilen's POV:

Jeg så i skolengården at der var en ny gutt og ny jenta, igjen, jeg bryddet meg ikke så særlig. "Eilen" sa en rolig stemme bak meg "Shit" mumlete jeg, jeg snudte mot stemmen og der var selvfølgelig Alex "Hei" sa han glad, glad?! Jeg bare ignorerte han "Snakk med meg" småropte han sint, jeg snudte mot han igjen "Snakk om hva?" spurte jeg litt frekt "Hvorfor du ignorere meg?" "Jasså du husker ingenting du då" sa jeg og gikk inn i skulen til å finne skapet mitt og legge bøker inne og finne samfunns bøker. "Omg, han Joakim er kjempe kjekt jo" sa en jenta til en an jenta, vent nå litt, JOAKIM?! Er det han, hvem jeg tenke han er?! Elisabeth kom og til skapene "Hei" sa jeg lavt "Hei" sa hun tilbake "Går det greit?" spurte jeg "Nei" svarte hun og ga meg en klem "Hva har skjedd?" spurte jeg "Jeg vil ikke snakke om det her på skolen, etter skole, kanksje?" sa/spurte hun trist "Ja det går helt fint" og vi gikk til klassen vi snakt alt mulig og ingenting og vi lo, jeg har savnet å snakke med henne, hun betyr alt for meg. *RIIING* Nå starte samfunnsfag, vi satt oss inn i klasserommet, men han rare var ikke på skolen, jaja. "Hei elevenene! Dere jo huske at igår begynnte en ny gutt og han skal presentere seg" sa læreren "DU KAN KOMME INN" ropte læreren mot døra, dør åpnet seg sakte og der kom inn i denne 'rare' gutten, vent?! Er han...?!

----

Mer? Sorry får masse skrivefeiler, jeg skrive alle deler på mobil og fort, uansett håper at dere liker de :)Takk får 117 leser❤