Chapter 1. «The lifestory»
Det var som om alt gikk i sakte film da jeg snudde meg og vinket farvel til dem en siste gang. Di hadde blitt nesten som familie, men nå var det på tide og reise hjem. Hadde det vært opp til meg. Hadde jeg ikke reist hjem. Da hadde jeg blitt her. For hva var det egentlig og reise hjem til? En tom leilighet. Det var ingen familie hjemme som sto og ventet på meg med tårer i øynene og sa at di hadde savnet meg. Nei. Det var bare meg og katten min Lucy. Ingen andre. Vel mitt navn er Michelle Johnson. Jeg er 19 år og kommer fra Norge. Men jeg har bodd i Los Angeles i to år nå. Eller jeg har på en måte bare bodd der i et år, siden jeg har vært i Afrika i et helt år. Det er her jeg reiser fra nå. Jeg holder på og utdanne meg til lærer. Og i Afrika har jeg undervist i Engelsk i mange klasser. Jeg har vært hjemme hos mange og hjulpet til. Det er vanskelig og tenke på at jeg kanskje aldri får se disse fantastiske menneskene igjen. Men livet var sånn. Det tok bare vekk alt jeg er glad i. Sånn som mamma, bestemor og bestefar. Di døde i en bilulykke. Jeg var med, men legene sa at jeg var heldig og overleve. Men jeg tror ikke jeg var heldig, jeg mener jeg er den eneste igjen, i familien. Ingen søsken har jeg. Ingen venner. Og far min vet jeg ikke hvem er.
YOU ARE READING
THE CRYING GIRL
Teen FictionDen nitten år gamle Michelle Johnson fra Dingja i Norge, har et liv som ikke mange nitten år gamle ungdommer har. Da hun var sytten år gammel, døde moren hennes og besteforeldrene i en forferdelig bilulykke. Faren hennes har hun aldri kjent. Hun fly...
