"Dinner time" Part 1

66 4 0
                                    

Jeg  nikket og trakk meg inntil han. Jeg følte meg trygg. Vi gikk bort til døra da jeg klarte og ta meg sammen. Matt banket på. Vi sto ikke lenge, før noen åpnet døra. Og med noen så mener jeg Angie. Jeg smilte til henne. Hun smilte og flyttet seg og viste med et tegn på hånda at vi måtte komme inn. Jeg smilte og steg på. Matt var rett bak meg. Jeg tok av meg skoa og kåpen. Matt hilste på Angie. Vi fulgte etter Angie, inn i stua. Der inne satt Jack, Ansel og en mann i  40 50 åra. Og jeg kunne nesten tippe på at det var Will, min far. Han reiste seg opp fra stolen han satt i da han så oss. Jeg smilte til Ansel og Jack. Angie så på meg.

-          Dette er Will, din far!, sa hun og gidde meg et beroligende smil.

-          Hei!, sa jeg nervøst.

Jeg kunne kjenne tårene mine var på vei ut. Will, eller min far felte en tåre da han gidde meg en klem. En uventet men varm klem. Jeg snufset. Da klemmen var ferdig, så jeg bare på han. beundret menneske som sto framfor meg. Tenk at det er min far. Han som hadde skapt meg. Det var nesten utrolig og tro på.

-Michelle, sa han stille og så på meg med et stort smil.

Jeg måtte bare gi han en til klem. Han smilte til meg, og vi satte oss ned. Matt ble bedre kjent med Jack, Ansel og Angi. Mens jeg satt og snakket med far. Plutselig kom en dame inn.  Hun smilte stort da hun så meg og Matt. Jeg hadde ingen anelse om hvem denne dama var, men jeg smilte litt tilbake. Jeg mener, jeg kan ikke være uhøflig heller. Hun kom bort til oss.

-Jeg er Alice, sa hun og smilte stort og tok oss i hånda.

-Michelle Johnson, sa jeg og smilte.

-Matt Miller, sa Matt og smilte vennlig.

-Jeg er kona til Will og mammaen til disse tre, sa hun og pekte på søskena mine.

Jeg nikket og smilte. Vi satt oss til og spise nesten rett etterpå. Samtalen fløyt, mellom oss alle. Det var en av mine beste øyeblikk. Jeg er veldig glad for at jeg tok med meg Matt. Jeg mener, han gjør meg enda mer glad, og han gir meg så mye positiv energi. Det er helt utrolig hvor glad man kan bli i en person, på så kort tid.

THE CRYING GIRLWhere stories live. Discover now