- Nei, skal vi komme oss av garde?, spurte Patrisa.
- Jepp, sa Matt og tok hånda mi.
Vi kjørte i sikkert en halvtime tre kvarter før vi stoppet utenfor et kvit lite hus. Men det var veldig koselig.
Matt, Patrisa og barna begynte og gå inn. Jeg dinglet etter, mens jeg studerte huset og gata nøye. Det var veldig koselig her. Jeg snudde hodet mitt, og begynte gikk etter dem inn døra. Jeg tok av meg skoa og hang jakka fint på knaggen ved siden av meg. Det samme gjorde di andre. Jeg og Matt gikk opp på rommet hans, der vi skulle sove. Det var et mørkeblått rom, med en dobbel seng i det ene hjørnet, og en hylle med medaljer og trofeer. I den andre siden av rommet sto det en liten tv , og en hylle med masse rart på. Rommet var ikke så stort, men jeg tror vi klarer oss. Jeg mener, Matt har jo uansett bod her.
-Skal vi gå ned?, spurte Matt.
Jeg nikket og tok hånda hans. Vi gikk ned trappa og inn i stua. Det satt det noen som jeg ikke hadde hilst på enda. Der satt en mann, som jeg visste var faren til Matt, siden jeg har sett bilder av han før.
-Hei, Michelle, smilte jeg og tok han i hånda.
- Rick, sa han og smilte til meg.
- Så du er denne nydelige jenta som har kapret sønnen min sitt hjerte, og som han aldri kan stoppe og snakke om?, sa, spurte han og blunket til meg.
Jeg lo og så bort på Matt. Han rødmet, og så nesten ut som en tomat.
-Ikke gjør jenta så flau nå da Rick!, sa Patrisa og blunket til meg.
- Jeg tror heller det er Matt som blir flau, lo jeg og så på Matt.
Patrisa og Rick lo. Det gjorde jeg også. Matt lo litt og gikk inn på kjøkkenet.
- Jeg tror bare jeg skal sjekke, sa jeg og pekte på kjøkkenet.
Patrisa nikket og smilte til meg. Jeg gikk inn på kjøkkenet til Rick. Det var et stort og hvit. Matt sto med ryggen til, så han så meg ikke. Jeg snek med bort til Matt og tok hendene mine rund magen hans. Jeg kunne kjenne musklene hans igjennom t- shorta hans. Matt snudde seg og tok hendene rundt midja mi. Han lente seg inntil meg og kysset meg mykt på leppene, og selvfølgelig kysset jeg tilbake. Vi trakk oss fra hverandre. Jeg så han inni di nydelige brune øynene hans. Jeg smilte og kysset han lett, før jeg gikk og satte meg på den ene barkrakken som sto midt i kjøkkenet.
-Så, hva skal vi gjøre i dag? Klokka er bare fire, spurte jeg og smilte.
ŞİMDİ OKUDUĞUN
THE CRYING GIRL
Genç KurguDen nitten år gamle Michelle Johnson fra Dingja i Norge, har et liv som ikke mange nitten år gamle ungdommer har. Da hun var sytten år gammel, døde moren hennes og besteforeldrene i en forferdelig bilulykke. Faren hennes har hun aldri kjent. Hun fly...
