don’t know how he did it, but he did. Me and my siblings agreed that we should at least try to send you an E- mail. Because we really, really want to get to know you. I mean you are our sister. But if you don’t want to meet us or get to know us, we truly understand and respect that. I mean we are three of us and you are only one. But you should know that we would love to meet you, and we would love to have you in our family. Our father’s name is Will Anderson
Love from, Angie, Jack and Ansel
Jeg bestemte meg for og prøve og skrive tilbake. Jeg mener di visste ikke noe om meg. Det var ikke deres feil at jeg var her, eller at di ikke visste om meg før nå. Det var min fars valg.
Dear, Angie, Jack and Ansel
I want to thank you for your E- mail. It meant a lot to me that you want to get to know me. I don’t have any family left. My mother died two years ago, and I have never knew who my father was. And did not know that I had three siblings ether. I really appreciated the E- mail from you guys. I started crying when I read it. Thank you very much. And yes I would love to meet you. Well, I thought I might tell you a little about myself, I mean since I’m your sister. I really can’t believe that I have a bigger brother! That is just awesome! Well, I am from Norway If you have heard about it. But I moved to Los Angeles two years ago, when my mother and grandparents died in an car accident. The last year, I have been in Africa, teaching on a school there, and helped other people down there. And that was really amazing. I am studying to be an teacher. Specially in English. My life is not the most interesting life, but I would love to hear more about you guys and your life.
Love, Michelle.
Henda mine skalv i det jeg trykket på send knappen. Om jeg ville få noe respons etter at jeg hadde ventet så lenge på og svare vet jeg ikke. Men jeg klapset igjen maccen og gitt ut i gangen. Jeg tok på meg Converse mine og hev på meg en jakke. Jeg gikk ut døra og tok heisen ned. Jeg bodde i en blokk skjønner du. I det jeg gikk ut døra fra blokken klarte jeg og krasje i noen og miste veska mi så alle tingen føyk ut. Årgh, nesten skrek jeg til meg selv. Jeg så opp på personen som jeg hadde krasjet i. Det var en gutt på min alder. Han hadde brunt hår, og brune kastanje farget øyne.
- Jeg beklager så mye!, sa jeg og lo litt.
Han også lo.
- Haha, det gikk fint, sa han
Han hjalp meg og plukke opp tingene mine og legge di i veska mi igjen.
- Tusen takk!, og forresten jeg er Michelle, sa jeg og rakte ut hånda mi.
- Matt Miller, sa han og tok i mot hånda mi.
YOU ARE READING
THE CRYING GIRL
Teen FictionDen nitten år gamle Michelle Johnson fra Dingja i Norge, har et liv som ikke mange nitten år gamle ungdommer har. Da hun var sytten år gammel, døde moren hennes og besteforeldrene i en forferdelig bilulykke. Faren hennes har hun aldri kjent. Hun fly...
