Chapter 4. «Time to og home!»
Vi har nå vært I London I en uke, og det er nå på tide og reise hjem igjen. Denne uken har gått så utrolig fort, og jeg har hatt det så utrolig gøy. Jeg har kommet mye nærmere familien min. Min far og mine søsken. Jeg og Ansel har ikke fått snakket så mye i lag alene, siden han har vært vekke litt. Noe som er veldig syn, for jeg kunne veldig ønske at jeg kunne få snakke litt med han om dette også, jeg mener. Han er faktisk storebroren min tross alt. Jeg og Matt hadde tatt farvel kvelden før. Det ble best da vi gjorde det på den måten. Men jeg har lovet og komme tilbake, og di komme til meg i nærmeste fremtid. Vi satt nå på flyet hjem til Los Angeles. Matt sov, mens alt jeg kunne tenke på var familien min. Jeg kom til og savne dem sånn.
Jeg vekket Matt, da det bare var fem minutter til vi landet. Da vi kom vi kom oss hjem, gikk jeg til min leilighet, og han hans.
Da jeg kom inn døra til leiligheten, skjønte jeg hvor mye jeg savnet dem allerede. Jeg slang fra meg ytterklærne og kofferten i gangen. Jeg orket ikke og pakke ut enda. Jeg gikk inn og slengte meg på sofaen rett og slett.
Det var nå 23.desember, og i morgen er det julaften. Jeg kunne ikke vente. Jeg har forresten flyttet inn til Matt, og i dag reiser vi til Canada til foreldrene hans. Hvor vi også skal feire jul.
-Er du klar Michelle? ropte Matt.
Jeg sto på badet og rettet håret.
-Kommer snart!, ropte jeg tilbake.
Jeg skrudde av rette tanga, og tok med meg toalett veska ned.
- Du bruker jo år og dag, sukket Matt.
Jeg himlet med øynene og tok med meg kofferten. Jeg smilte til Matt, og vi gikk ut i rang roveren hans.
ESTÁS LEYENDO
THE CRYING GIRL
Novela JuvenilDen nitten år gamle Michelle Johnson fra Dingja i Norge, har et liv som ikke mange nitten år gamle ungdommer har. Da hun var sytten år gammel, døde moren hennes og besteforeldrene i en forferdelig bilulykke. Faren hennes har hun aldri kjent. Hun fly...
