Chapter 2. «Time for reality!»
To måneder har gått, og i dag er dagen jeg reiser til England, for og møte søskena mine. Jeg kan ikke vente. Vel, den siste måneden har gått veldig fort, og jeg og Matt har endelig blitt sammen. Vi har det veldig fint sammen, og han skal være med til England, fordi han er den personen som jeg stoler mest på akkurat nå.
- Kommer du snart Matt?!, ropte jeg.
- Kommer nå babe!, fikk jeg til respons.
Jeg himlet med øynene, for jeg visste at han kom til og ta lengre tid. Men det gjorde han faktisk ikke. Han kom glisende inn i gangen, og gidde meg et kyss. Jeg smilte.
- Klar nå vennen?, spurte han og smilte spendt.
Jeg nikket. Vi gikk ut og satte oss i den fete bilen til Matt. Han har en Rang Rover, og jeg er bare så misunnelig på han. Jeg også vil ha det. Vi kjørte til flyplassen.
Da flyet landet Kunne jeg kjenne at jeg ble veldig nervøs. Noe jeg tror Matt merket på meg.
- Går det bra baby?, spurte han og så på meg med verdens fineste øyne.
- Jeg er bare litt nervøs, sa jeg.
- Det går så bra jenta mi, sa han og strøk meg opp igjennom armen.
Jeg smilte til han og lente meg inn i et kyss.
- Visst vi går til hotellet først, for og legge fra oss tingene, så kan jeg bare bli der en stund, og kanskje gå en tur ut i byen, mens du møter søskena dine?, spurte han og smilte varmt til meg.
Jeg nikket, og vi tok en taxi til hotellet. Jeg byttet klær, og gjorde meg klar for og gå. Jeg puttet mobilen og litt sminke oppi veska mi, før jeg så på Matt.
- Jeg går jeg da, sa jeg og kysset han på kinnet.
- Lykke til!, ropte han etter meg.
Jeg bare smilte og fortsatte og gå. Jeg stoppet en taxi.
- Til Oxford street, sa jeg og spilte til taxi sjåføren.
Han nikket og begynte og kjøre. Jeg tok opp mobilen min , og sendte melding til Angi. Jeg har fått nummeret hennes nå, så det er litt enklere og få tak i henne. Jeg skrev en ny melding til henne.
«Hei, sitter i taxien på vei til Oxford nå<3»
«Oki, vi sitter på kafeen Valon: )<3»
Jeg sendte henne en tommel opp.
Da taxien endelig stoppet, kunne jeg føle det enda mere i magen. Nå var det ingen vei tilbake. Jeg gikk seint gjennom di travle gaten i Oxford. Jeg mener, det er sikkert mange som handler til jul. Det er 5. desember. Snøen faller fint i London, og jeg kunne kjenne julestemningen. Jula har ikke vært noe fin for meg det siste året. Jeg mener jeg har ikke hat noen og feire med. Men i år er jeg faktisk invitert hjem til Matts foreldre og besteforeldre i Canada. Jeg kunne kjenne jeg gledet meg allerede. Jeg stoppet opp da jeg så kafeen Valon. Jeg tok et dypt pust, før jeg åpnet døren og gikk inn. Jeg kunne se tre unge mennesker sitte ved et rundt bord i hjørnet. Di hadde ikke sett meg. Men plutselig snudde to av di seg, som må bety at di hadde sett meg. Angie reiste seg. Hun smilte. Jeg kunne kjenne tårene som rant hos meg. jeg gikk fort bort til di. Jeg gidde Angie en klem først. Så Jack, også tilslutt min storebror Ansel. Han snufset. Jeg trakk meg fra og så på han et øyeblikk, før jeg smilte. Han var storebroren min. og di andre var små søskena mine. Det var helt utrolig.
YOU ARE READING
THE CRYING GIRL
Teen FictionDen nitten år gamle Michelle Johnson fra Dingja i Norge, har et liv som ikke mange nitten år gamle ungdommer har. Da hun var sytten år gammel, døde moren hennes og besteforeldrene i en forferdelig bilulykke. Faren hennes har hun aldri kjent. Hun fly...
