"We're finish, okay?" season 2

Del 26

"Isac, legger du på en gang til, så tar jeg seriøst selvmord!" roper jeg i telefonen med en seriøs og truende tone. "NEI!" hyler han. Jeg hadde helt latterkrampe innvendig, men skjulte det. "Hvorfor hater du meg?" spør jeg, etter en stund. Og nå var jeg mer på gråten.

"Jeg hater deg ikke. Jeg bare liker deg, som venn. Du må gå over meg snart.." han mumlet det i slutten. Var han så selvsikker? Jeg ble stum.

"We're finish, okay?" spør han. Jeg nikket, men egentlig kunne han jo ikke se meg. Vi snakket trossalt i telefonen her. "Okay." sier jeg og en uskyldig tåre renner ned.

"Er dette på grunn av det med Stian?" mumler jeg. "Nei, eller litt. Men jeg skal flytte, til Los Angeles. Jeg klarer ikke ha et langs distanseforhold. Beklager." sier han.

"Slett nummeret mitt, slett meg fra alle sosialemedier. Slutt. Du knuser meg om og om igjen. Jeg hater det faktumet at jeg aldri klarer å gå over deg. Jeg elsker den tufsen som ødela livet mitt. Jeg vil ikke være din venn uansett, det vil brutalt drepe meg innvendig." sier jeg og legger på. En pipelyd skjærte seg i ørene mine.

Det. Ble. Slutt.

Jeg prøvde å skjerpe meg med å lage en ny spotify liste. Men navnet på den lista endte opp med å bli 'Fuck Isac Elliot who fucked up my entire life and killed me deep inside'.

Typisk, så syntes ikke hele teksten, så den begynte å 'rulle'. Hele den såkalte 'Fuck Isac Elliot who fucked up my entire life and killed me deep inside' lista mi endte opp med å bare være trist, og dyp.

Spar meg, jeg sytter over Isac? Hallo? Han jeg hatet i flere år, er nå den jeg elsker til døden? Pfft.. Heller drep meg du.

Hvem prøver jeg å lure? Jeg klarer ikke leve uten han i nærheten en gang..

Jeg satt og pratet med meg selv om hvor mye livet mitt var ødelagt og sendte flere bønn til gud om å raske på med døden min.

Tårer randt i flere dager, uker og år. Jeg ble aldri lei av det.

Og sånn levde jeg resten av mitt forferdelig liv.

SESONG SLUTT.

Denne 'boken' her sugde kølle.. Omargad.