My best mistake[f.s]

Del 5

//Hos Felix//

"Hei"sa Felix da han åpnet døren. Han hadde på en svart olabukse, en svart t-skjorte og en militærgrønn jakke over. Og selfølgelig en caps, Brooklyn Nets i hvit. "Skal vi dra eller?"spurte Felix, og jeg nikket. Da vi kom frem til byen gikk vi rundt, og det ente med at jeg hadde hendene fulle av poser og Felix noen få. "Skal jeg ta noen?"spurte Felix og så på meg slite med alle posene. Jeg nikket.

"Takk"sa jeg og smilte. Han smilte tilbake og tok noen av posene. "OMG, Felix!"skrek noen stemmer bak oss. Vi snudde oss brått. Det sto et par jenter der med svarte 'foooer' luer, if you understand what i meen.

"Jeg elsker deg"sa den ene som var veldig kort, og så ut som å være 10-11 år gammel. Hun hadde lyst hår og grønne øyne, og dessuten regulering. Noe hun kledde veldig bra, til å være så liten. "Jeg elsker deg også"sa Felix og smilte. Kan man bli sjalu på 10-åringer? Det ble jeg ihvertfall.

"Kan vi ta bilde med deg?"spurte de og smilte noen sukkersøte smil. Den andre jenta var kanskje like gammel som den første, bare litt kortere. Hun hadde brunt hår og brune øyne. Åh, de var så søte!"Selfølgelig!"sa Felix. Jentene ble glade og tok opp en telefon. IPhone 5s. Hvem ringer de da? Dora utforskeren??? Jaja. "Kan du ta bildet?"spurte brunetten og holdt frem telefonen. "Jepp"svarte jeg og tok telefonen.

Jeg tok noen bilder og gav tilbake telefonen. "Tusen takk Felix!"smilte de. "Hvem er du forresten?"spurte de og så på meg. Jeg så på Felix. "Hun er vennen min"sa Felix, og de nikket en stund, før de gikk.

"Vi drar hjem til meg"sa jeg og smilte. Felix tok hånden min og flettet fingrene våres sammen. Han hadde en perfekt hånd. Jeg så opp på Felix og smilte, og vi gikk i stillhet hjem til meg. Ikke en sånn klein stillhet. En behagelig. "This is my room"sa jeg og slapp alle posene ned på gulvet da vi kom inn på rommet mitt. "Very nice"sa Felix og smilte. Han satt ned de siste posene på gulvet. "Mamma og søsteren min er i Falun å besøker familien våres"sa jeg og smilte.

Han nikket. "Hva vil du gjøre?"spurte jeg og satt meg ned i sengen min. Han satt seg ned vedsiden av meg. "Jeg vil lære kjenne deg"sa han og så meg inn i øynene. Jeg blunket fort, og ofte. "Hva vil du vite?"spurte jeg.

Felix smilte. Ikke det fine smilet, eller jo det var fint. Men det han smilte var et pedosmil. "Jomfru? Søsken? Crush? Favoritt sang atm?"spurte Felix. Gud, så mye han lurer på da '😏'. "Ja. En lillesøster, hun er 2 år. Sier jeg ikke. Wasted av Tiësto"sa jeg og smilte smått. Han nikket. "Deg da?"spurte jeg. "Hell no. En søster og to halv brødre . En jente. Kiss me av Ed Sheeran"svarte Felix.

Han er en sånn kjærlighetssanger gutt han. Søtt. Ed Sheeran er den beste artisten i verden. Han synger fra hjertet. Og har virkelig talent. Felix er en gutt med et smil man blir forelsket i, bare å se på. Helt magisk. Men Oscar også....

Han klarer virkelig å trenge seg inn i hjerteroten på meg. Det går meg fra vettet. Jeg hadde stirret på Felix en stund. Men han hadde stirret på meg også. Han er perfekt. Han er alt jeg vil ha. Felix lente seg mot meg, og jeg mot han. De myke leppene hans traff mine. Jeg følte sommerfugler i magen. Jeg smilte da vi lente oss fra hverandre. "Vil du... Vil du kanskje sove over?"spurte jeg. Felix smilte. "Ja, gjerne"sa Felix. Vi bestemte oss for å bestille pizza og den kom ca. 20.00 på kvelden.

"Den her er mye bedre, enn de teite skrekkfilmene dine"sa jeg og holdt opp et cover til We are the Millers. Jeg elsker den filmen mer enn jeg elsker pizza, og det sier en del ettersom vi spiser pizza atm.

"Okey, da ser vi den"sa Felix og tok en bit av pizzaen, mens jeg satt på filmen. Vi satt i stuen og så den morsomme komedien. Da filmen var ferdig var klokken ca. 22.30. Vi gikk opp og la oss. Felix la armene sine rundt meg, som fikk meg til å føle meg trygg.

Jeg våknet av telefonen min som ringte. Klokken var 13.14, say whaaaat? Jeg spratt opp og leste 'Oscar' på displayet. "Vær helt stille"sa jeg til Felix som også hadde våknet. Jeg svarte og trykket på høytaleren så Felix skulle høre.

"Hei Lisa!"sa stemmen til Oscar glad.
"Hei"svarte jeg med trøtt stemme.
"Blir du med å finne på noe?"spurte han.
"Ehm, Oscar... Jeg... Jeg er syk.. Sorry, det passer ikke så bra idag"løy jeg så godt jeg kunne og så bort på Felix som hørte godt etter.
"Åh, synd. Skal jeg komme over eller noe?"spurte Oscar. Jeg ristet på hodet, men stoppet da jeg skjønte han ikke kunne se det.
"Ehhh.. Nei jeg vil bare sove. Men ellers takk, jeg må gå nå Oscar"sa jeg.
"Ok, Hade. Glad i deg pus"sa Oscar og jeg la på.

"Glad i deg pus? Hva har jeg godt glipp av??"spurte Felix og så seriøst på meg. Jeg sukket og la meg ned i sengen igjen. "Jeg vet ikke. Vi var jo på den daten, og han kysset meg. Jeg tror han liksom tror vi er sammen eller noe"sa jeg og la hendene foran ansiktet mitt.

Alt er en stor røre. "Men du liker han ikke?"spurte Felix. Jeg så opp fra hendene og på Felix. "Jeg vet ikke, du er kjekk"sa jeg høyt. Sa jeg akuratt det høyt? Jeg rødmet stort. Felix smilte og kysset meg på leppene. "Hva skal jeg gjøre med han Felix?"spurte jeg. Det er noe spesielt med Felix, jeg kan snakke rett ut om ting jeg aldri ville ha snakke med f.eks mamma om. "Snakk med han. Han fortjener sannheten"sa Felix og smilte et lite smil.

Jeg nikket. Hvor vanskelig kan det være? Oscar er et herlig menneske, som fortjener det beste. Ikke meg. "Skal vi stå opp?"spurte jeg. Felix nikket og vi skiftet om og ordnet oss, og gikk ned på kjøkkenet.

-----

Hei! Idag våknet jeg og ble superglad da jeg så at Coordinates endelig er på spotify i Norge. Sangene er sååååå brae! Hvem er yndlingsangen din på Coordinates? Kommenter gjerne:)