My best mistake[f.s]

Del 28

4 dager senere satt jeg hjemme med en shorts i joggebukse-stoff og en stor hettegenser. Den jævla gipsen klør som faen. The Foooers viste mye støtte i saken og sånt. De hadde faktisk lagd en fin edit med bilder av meg og hashtaget det med hashtagen #GetWellSoonFoooLisa . Den hadde fått 5334 tags, thats pretty cool.

Felix hadde lagt ut bilder av meg og han, og skrev hvor nye han trengte meg. Nå skal jeg faen meg møte han, får fy altså som jeg savner han! Han skal komme hit med de andre og vi skal bare chille tror jeg. Han og Lovisa er bare historie nå, Mohahhahahahaha. Neida, eller Joda.

Døren ringte på og jeg spratt opp med krykkene mine. Jeg gikk på krykkene frem til døren så fort jeg klarte å åpnet døren. Bak døren skjulte Felix, Omar, Oscar og Ogge seg. Jeg braste ut i tårer og slang fra meg krykkene så klemte jeg Felix det hardeste jeg klarte.

Han klemte meg tilbake og gråt. Han gråt. Felix gråt. Tårer. Fra øynene. Saltvann. "Jeg elsker deg"sa Felix og lente seg fra klemmen. "Jeg elsker de..."lenger kom jeg ikke før leppene mine var på Felix's.

Jeg hadde savnet de, super mye. Lukten av Felix. Stemmen. Alt. Han lente seg fra meg og så urolig ned på beinet mitt, nermere bestemt den stygge hvite gipsen. "Slapp av. Den er borte om 1 måned"sa jeg og prøvde å smile.

Nå kom Omar og Oscar og klemte meg. Disse guttene gjør virkelig livet mitt bedre. Og det er ikke kødd heller. "Du betyr mer for oss enn hva du tror"sa Omar. Jeg smilte. Det gjør meg glad å vite at jeg har disse folkene rundt meg.

De gjør virkelig alt for å oppmuntre meg. Jeg liker sånne folk.

-----
Wæææ, jeg har skrivesperre😁 Forslag til hva som kan skje videre? Takk for at du leser!