My best mistake[f.s]

Del 41

"Ingen vet om noen av passasjerene lever"

Tenk på lille Olivia. Hun er jo bare et lite barn! Hun har ikke engang rukket å forelske seg. Alle fortjener det, alle. Hun fortjener en sjelevenn. Sånn som Felix og meg.

Hun fortjener en hun elsker like mye som han elsker henne. "Jeg vil hjem"sa jeg. "Selfølgelig skal du få fri"sa rektoren og lot oss være alene.

Jeg gikk ut av klemmen og så på Felix. "Jeg elsker deg så uendelig høyt Felix"sa jeg og klemte han.

Felix klemte meg hardt. "Jeg elsker deg mer enn du noen gang vil forstå Lisa"

"Du er mitt alt. Grunnen til at jeg er den jeg er"hvisket han. Vi dro hjem til Ogge og meg. Ogge gikk på rommet sitt og la seg. Jeg og Felix var på rommet mitt.

"Felix, hva om de er døde?" "Vi vet ikke det helt sikkert" "Felix! Jeg skulle ha vært med til Spania. Jeg kunne ha vært død nå"

"Da hadde jeg drept meg selv"sa Felix. Jeg ristet på hodet. "Aldri si det igjen, Felix. Du skal aldri gjøre noe sånt. Aldri" Felix sukket.

"Men jeg klarer meg ikke uten deg. Skjønner du det? Du er grunnen til at jeg våkner opp med et smil på munnen hver dag! Du er grunnen til at jeg drar på skolen. Du betyr alt for meg! Du vet ikke hvor mye jeg elsker deg. Selvom du prøver vil du aldri skjønne det! Jeg er gal etter deg!"sa Felix veldig høyt og sint, det gjorde meg nesten redd.

Jeg lente meg mot veggen. "Felix, hør her. Hvis du elsker meg så høyt som du sier så skal du aldri gjøre noe sånt! Husker du den gangen på skoleballet? Du sa at Alice bestemte over oss og at vi ikke gjorde motstand. Det eneste jeg har gjort de siste årene er å gjøre motstand. Jeg sto opp for deg, og kysset deg foran hele skolen, fordi jeg elsker deg. Jeg gikk imot bitchen over alle bitcher for deg. Jeg shiter i kritikken jeg får, men bare du får det bedre!Og den gangen jeg ble med til deg, når Oscar var forelsket i meg? Jeg valgte deg! Vet du hvorfor? Fordi jeg elsker deg!"skrek jeg mot han som kom mot meg.

Vi møttes i er kyss. Ikke er vanlig kyss, et veldig intenst. Men det varte ikke lenge fordi det banket på døren. Jeg og Felix gikk ned og inn i gangen. Bak døren sto politiet.

"Er det her familien Bergström Molander bor?"spurte en mann i politi-underform. Jeg nikket fort. "Jeg beklager virkelig....."sa han. Jeg fikk tårer i øynene. De er døde. Min lillesøster, stefar og min egen mor. Hvordan skal jeg klare meg uten mamma? Hun har alltid vært der for meg. ALLTID! Og nå er hun borte.

"Olivia Bergstörm Molander og Molly Bergstörm er omkommet i flyulykken. Hans Molander ligger på et sykehus i Frankrike med store skader"sa han.

Jeg braste ut i tårer for andre gang idag og klemte Felix. Min egen lillesøster ble bare 3,5 år gammel. Hun fortjener å møte en gutt som Felix i himmelen. En hun kan leke med til hun blir større. En gutt som blir bestevennen hennes, og etterhvert får de følelser for hverandre. Hun fortjener en som Felix. Alle fortjener Felix.

----------
Hva synes du om delen??