My best mistake[f.s]

Del 24

Jeg våknet opp av at noe eller noen kastet meg ned på en madrass og gikk ut. Isac hadde bedøvd meg, hva i helvette er galt med den dritten?!!Jeg så meg rundt i rommet. Jeg var i en kjeller og jeg hørte hulking. Jeg snudde meg og så på madrassen personen hadde lagt meg ned på. "Johannes du lever!"sa jeg glad og satt meg vedsiden av han.

"Lisa!"sa han og klemte meg lenge. Han gråt. "Åh som jeg har savnet deg!"sa jeg og satt han på fanget mitt. Han smilte. "Hva skjedde den dagen Johannes?"spurte jeg. Han trakk en lang pust.

"Jeg våknet og så en mann i svarte klær på rommet. Han satt en pil eller noe i armen min, også våknet jeg opp her"sa Johannes. Jeg klemte han hardt. "Har de gitt deg mat og drikke? Har de slått deg? Har de gjort noe mot deg?"spurte jeg som en overbeskyttende mor.

"Jeg får mat og drikke 3 ganger om dagen, og nei de har ikke gjort noe. Bare latt meg sitte her nede kjempe lenge! Jeg har ikke vært ute på kjempe lenge! Og jeg har ikke fått feiret julaften eller nyttårsaften!"sa han lei seg.

Jeg smilte lettet over at de ikke har påført han fæle minner, eller de har jo det men, fælere. "Hvordan kommer vi oss vekk Lisa?"spurte Johannes, og før jeg rakk å svare åpner døren seg. Inn kom Tobias og smilte et stygt smil. Jeg løftet av Johannes og satt meg foran han.

"Ser at du har våknet. Er du sulten?"spurte han som om jeg hadde overnattet hos han. Er han serr? "Hva gjør vi her?"spurte jeg. Stemmen min som skulle være selvsikker ble til en redd. Jeg stirret på Tobias.

"Dere er hevnen våres"sa han og lo. Hevn? Hva faen? Jeg så en annen vei. "Hvor er doen?"spurte jeg. Tobias pekte opp. "Dere får mat om en time. Kos dere og ikke gå noe sted! Hahhahahaha"sa Tobias og låste døren etter seg.

"Jeg skal få oss ut Johannes. Det lover jeg deg"sa jeg og smilte. Han smilte tilbake. "Hva vil du gjøre?"spurte jeg. Johannes tenkte en stund. "Vi kan leke sisten?"spurte han og reiste seg opp. Offameg. Jeg nikket.

Vi lekte sisten til maten kom. Kokker er de ihvertfall ikke. Grandiosa og melk. Jeg og Johannes sovnet på den lille madrassen veldig tidlig og våknet seint. "Hvordan skal vi komme oss ut?"var det første Johannes spurte da vi våknet. Jeg vet ikke.

Ikke i det heletatt. Jeg sykt glad for at Johannes er i livet, men jeg savner Felix jævlig mye nå. Jeg savner Ogge, og jeg savner Elin og Enis og Omar! Tenk at jeg trodde på Isac! Han kidnappet meg og Johannes! Felix gav meg jo dritdyre gaver, liksom du gir ikke en IPhone 6 til folk i bursdagsgave!

Vent nå litt, telefonen min! Jeg lyste opp og kjente på lommen. "Johannes! telfonen min!"hvisket jeg. Han lyste opp. Jeg tok den ut fra lommen. Faen! Ikke noe dekning! "Jeg på høyere opp. Får vi gå på do oppe?"spurte jeg Johannes. Han nikket.

Jeg la tilbake telefonen. Denne dagen var det Lucas som kom ned. "Jeg må veldig på do. Kan jeg hver så snill å få gå?"spurte jeg og smilte et sukkersøtt smil. Han satt ned maten og nikket. Jeg ble med han opp. "Klarer du å gå uten å rote? Jeg må fikse noe på kjøkkenet og kommer tilbake om maks 10 minutter"sa Lucas. Jeg nikket og gikk inn.

Det var en lås dere som jeg låste. Jeg tok opp telefonen. Og som så flaks jeg hadde var det dekning! Jeg gikk inn på kontakter, der telefonen var inne på Felix. Jeg ringte han fort fordi jeg ikke hadde tid til å finne noen andre.

"LISA HVOR I HELVETTES PIKK ER DU? ALLE LETER ETTER DEG!"skrek Felix sint.
"Hysj! Ikke så høyt. Idiotene Isac og de har kidnappet meg og Johannes. Han er i live! Dere må komme å hjelpe oss!"hvisket jeg.
"Wtf? Hvor i helvette er dere Lisa?"hvisket han. Jeg så ut av vinduet, vi var i leiligheten til Isac.
"I leiligheten til Isac! Vær forsiktig de har noen sånne bedøvnings-piler som de setter i armen på deg!"hvisket jeg og letet i et skal under vasken. Det var en boks der, utenpå den sto det Lano. Såpe altså. Jeg åpnet den. Bingo! Bedøvnings-pilene lå oppi der.
"Jeg ringer politiet og foreldrene dine. Vi skal hjelpe dere"sa Felix og la på.

"Jeg elsker deg"hvisket jeg til telefonen. Ikke telefonen men Felix. Jeg la telefonen i lommen og la 3 bedøvnings-piler der også. Jeg gikk ut av badet og akuratt da kom Lucas. Han fulgte meg ned og låste igjen døren.

"Fikk du ringt?"hvisket Johannes. Jeg nikket. Jeg har en plan. En plan som vil lykkes. Jeg fortalte Johannes om planen og vi planla hele dagen. Vi våknet tidlig neste dag. Nå skjer det. "Noen som vil ha frokost?"spurte William. Jeg gjemte meg bak døren, og spratt fram og stakk en pil i armen på han.

"Bra Lisa!"hvisket Johannes og gikk ut av døren. Jeg låste William inne der og vi listet oss opp kjeller-trappen med nøklene. "Vent her til jeg har bedøvd Lucas. Han sover på sofaen"hvisket jeg. Johannes nikket.

Jeg listet meg bort og stakk den inn uten å nøle. Johannes løp til meg. "William kommer! Jeg så han parkere bilen sin!"sa Johannes redd. "Gjem deg under bordet!"sa jeg til Johannes som hoppet under stuebordet.

Jeg gikk til ingangsdøren og sto bak den. Døren ble åpnet og inn kom William. "Suprise motherfucker"sa jeg da han lukket døren. Før han reagerte kastet jeg pilen i armen på han. "Johannes!"skrek jeg, og Johannes kom. Vi løp ut.

Ut på veien. Jeg tok telefonen min og ringte politiet.
"Ja, hallo 112 her"
"Jeg og Johannes har blitt kidnappet men vi har klart å rømme! Vi er i 'random adresse' og vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har bedøvd 3/4 gjerningmenn, og vet ikke hvor den siste er"jeg var stresset men holdt Johannes i hånden.
"Ro deg ned! Vi er på vei, bare hold ut!"skrek mannen og la på.

Vi løp nedover veien der politiet sannsynligvis ville komme fra. "You missed me?"sa en stemme og smelte igjen døren på en bil. Jeg snudde meg. Isac. Han satt bak rattet og er ikke engang 18! Eller kanskje han er det? Kanskje han har falsk identitet og ikke heter Isac engang?

Johannes var redd, noe som ikke var rart siden vi gikk midt på veien og bilen til Isac med Isac i var bak oss. "Johannes når jeg sier nå så løper du tilsiden, ikke noe men"sa jeg strengt. Isac stirret på meg en stund før han startet å kjøre dritfort mot meg og Johannes."NÅ"skrek jeg og Johannes hørte på meg. Jeg dessverre kjente enda en gang at alt ble svart.