My best mistake[f.s]

Del 18

"Ooooo, nice Felix!"sa jeg og lo av Felix. Bak meg var jentene og alle hadde latterkrampe. Felix reiste seg opp og gikk til meg. Han vet at fansen hans er her eller? Felix gav meg en typisk 'Felix-klem' men bare ekstra lang. "Jeg elsker deg"hvisket han og gikk tilbake på scenen.

Jeg gikk opp på scenen når Ogge ropte på meg. "Fredde og noen av vennene hans er i gareroben. Vi er snart ferdig men du kunne gå dit"sa Ogge. Jeg nikket langsomt og gikk av scenen og tilbake til garderoben. "Lilsis"sa Fredde og smilte.

"Bigbro"sa jeg og studerte gutte-vennene hans. Hadde jeg ikke sett de før? Fader, er det ikke frustrerende når man vet man har sett noen før, men husker ikke hvor? "Det er jo deg!"sa den første og smilte.

Jeg så rart på dem."Det er jo hun!"sa den andre av de fire guttene. Nå så jeg enda rare på dem. "Du er hun fra toget! Lillesøstra di snakket med oss"sa den første. Åja... Shit.

"She's a dumb-ass bitch"hvisket jeg så lavt at de ikke hørte det, men faila. En av guttene som var uvanlig kjekk begynte å le. Jeg så opp på han og møtte blikket hans. Han smilte til meg.

"Hva heter dere?"spurte jeg får å bryte stillheten. Pinlige stillheten er jo kjempe bra, not. "Tobias" "Lucas" "William" "Isac" Plutselig bruste fangirlingen min over igjen. "Isac Elliot?"spurte jeg og smilte. Gutten som het Isac så rart på meg.

Jeg så enda rarere på han. "Vet du ikke hvem Isac Elliot er?"spurte jeg forskrekket. Gutten ristet på hodet. "Han er den nye Justin Bieber fra Finland"sa jeg og smilte smått. Gutten nikket som et Ok. Før noen av oss rakk å si noe mer spratt døren opp og inn kom 4 svette gutter.

"Supermann"sa jeg og smilte. Felix kysset meg på leppene. "Babe"sa han. Felix's øyne landet på Tobias, Lucas, William og Isac. Han studerte de lenge og smilte et smil bare hans nærmeste skjønne hva betyr.

Jeg måtte le. Smilet Felix smiler, smiler han bare når han synes noen kan virke 'player' aktige. Jeg ristet på hodet til Felix, og han tok hintet. "Ey Lisa, har du hørt noe fra Elin? Jeg får faen ikke kontakt med henne"sa Oscar og slo telefonen sin i veggen. Hardt.

"Nei. Men jeg kan prøve å ringe henne"sa jeg og gikk inn på kontakter. Jeg fant henne under E-raden. Elin👭 sto det og jeg trykket på den. Etter 2 biper fikk jeg svar.

"Lisa, jeg har gjort noe veldig dumt!"Elin låt veldig redd og lei seg på samme tid.
"Ok, calm down. Hva har skjedd?"jeg var like redd som henne i stemmen. Oscar gikk nærmere.
"Er du med Oscar?"at hun gråt hørte man godt. Nesten litt for godt. Jeg nikket, men stoppet da jeg skjønte hun ikke kunne se meg.
"Ja, alle er her"

"GÅ VEKK FRA DEM"skrek hun inn i telefonen. Jeg så på Felix som sto der som et spørsmålstegn. Jeg åpnet døren og gikk ut.
"Sånn, jeg er alene. Hva har skjedd Elin?"jeg var veldig urolig nå. Hva har hun gjort?
"Jo altså, fetteren min skulle ha en fest jeg ble invitert til. Og..."hun knakk sammen over telefonen.

"Elin, ro deg ned! Ble du full?"
"Nei, eller jo, men det er ikke det. Jeg gjorde ingen sånne ting. Men Johannes er faen meg borte! Jeg skulle passe han!"skrek hun og gråt.
Johannes er lillebroren hennes. Han er 8 år gammel. Elin og Johannes er ikke som andre søsken. De krangler aldri, og det er sykt rart med tanke på at Johannes er så liten.
"Hva, dro du på festen med lillebroren din? ER DU GAL I HODE?"nærmest skrek jeg inn i telefonen.

"Nei, han var hjemme og sov. Jeg skulle bare dra bort en time!"sa Elin og sukket.
"Elin du må si ifra! Hvor er foreldrene dine? Er ikke dere hos mormoren din?"
"Vi har et eget hus ganske langt fra mormor. Mamma og pappa ville sove hos mormor, og jeg og Johannes ble igjen!"hun gråt igjen.

"Elin du må da for helvette si ifra til foreldrene dine. Og gå til politiet! Tenk om...."startet jeg men stoppet. Tenk om han er kidnappet. Nei. Johannes er en tøffing. Kanskje han sover over hos en nabogutt? Kanskje han er på vei til foreldrene sine?

"Elin, jeg må si ifra til guttene. Vi kommer nå"sa jeg og gikk med bestemt skritt mot døren. "Nei! De må fullføre showet på skansen! Ikke si noe til dem før det er ferdig, da vil de ikke konsentrere seg!"skrek Elin.

Jeg stoppet opp. Det er jo sant. "Bare hvis du ringer Politiet og foreldrene dine!"sa jeg. Hun mumlet et ok, og vi sa hadet. Jeg gikk inn igjen og satt meg på fanget til Felix. "Hva sa hun?"spurte Oscar bekymringsfullt.

Jeg ristet på hodet. Jeg er trøtt. Veldig. Veldig. Trøtt. "Bare en av Micheal Kors veskene hennes som er ødelagt"løy jeg. En sykt bra løyn også synes jeg. Alle jenter hadde jo oppført seg sånn hvis det hadde skjedd.

Oscar så på meg men nikket et okey tilslutt. "Jeg er trøtt"sa jeg og lente hodet mitt på skulderen til Felix. "Sov da babe"sa han og strøk meg på ryggen. Hvordan kan jeg IKKE si noe til dem? De fortjener å vite det like mye som meg.

Jeg sovnet fra spørsmålene, og våknet av en som rørte på seg. Nærmere bestemt the one and only Rudberg. Han dultet borti meg all the fucking time. "STIKK TIL HELVETTE DIN PIKK"mumlet jeg sint.

'Morgen'gretten beskriver meg. Omar begynte å le av meg. Jeg satt meg opp vedsiden av Felix. Ute var det mørkt, som betyr at de har sunget. Han smilte et lurt smil. "Hva i helvette har dere gjort?"spurte jeg. Alle guttene begynte å le. Jeg gikk inn på badet og så meg i speilet.

I hele ansiktet mitt var det sminke. Fuck de guttene så sykt mye. Jeg gikk ut til de igjen og så på de med sinte blikk. Det fristet faktisk å rive av dem alt håret på hodet deres, og det var vanskelig å holde seg rolig.

"Dere bare må kødde all the time? FAEN TA DERE. Jeg har faktisk ting å tenke på og dere kødder når broren til Elin er KIDNAPPET!"skrek jeg hysterisk og kjente tårene presse på. Oscar reiste seg opp. "HVA I SVARTE HELVETTE SA DU?"skrek han.

"Johannes er fuckings kidnappet!"sa jeg. Denne ganger klarte jeg ikke å holde igjen tårene. De rant nedover den stygge sminkingen til guttene. Felix reiste seg fort opp og omfanget meg i en bamseklem han ikke slapp.

Oscar gråt han også nå. "Hvor er hun? Vi må hjelpe til med å lete. Kom!"sa Oscar og tok sekken sin på ryggen. Ogge ristet på hodet. "Det er forseint nå. Vi drar imorgen. Men nå tror jeg det er best om vi drar hjem til oss og sover der"sa Ogge.

Vi kom oss hjem. Med vi mener jeg Ogge, Oscar, Omar, Felix og meg. De kjekke guttene fra toget dro hjem til seg selv. Hvor det er vet jeg ikke. Fredde dro også til seg selv. Tog-guttene hadde vist møtt Fredde på byen en gang, ikd.

Neste dag sto vi opp tidlig og spiste frokost. Jeg skrudde på tv'en og trykket på 7. Nyhets-kanalen. "Dere kom!"skrek jeg og skrudde opp volumet.

"8 åringen er tydeligvis kidnappet. Han ble sist sett i Dalarna i et lite rødt hus i 'random adresse'. Politiet har settet igang leteaksjon som er fult igang. Familien er i sjokk og håper på det beste. Politiet vil også ha tips fra vitner, hvis det finnes noen"sa reporteren og viste er bildet av Johannes og 2 andre personer.

Men de to andre var 'kornete' så man ikke så bak det(you know what i mean, or nah?). Jeg husket det bildet. Det var Elin, Johannes og meg. Litt tidligere i sommer, eller noe. Han så så glad ut som han alltid har sett ut.

Han har verdens nydeligste latter og et fint smil. Han er en likanes gutt. Uten tvil. Jeg skal gjøre alt jeg klarer får å få han tilbake. Vi hoppet inn i en taxi som tok oss helt fra Stockholm til Dalarna. Det tok 4 timer(hakke peiling på hvor lang tid det tar).

Vi møtte Elin på et bestemt sted. "Elin"skrek Oscar og løp mot henne da vi hadde betalt taxi'en som dro. Oscar kysset henne. "Vi har ikke tid. Vi må finne han!"sa Elin og dro oss med til en gruppe med røde vester på seg. Noe som betydde at de var med i leteaksjonen.