My best mistake[f.s]

Del 27

"Er hun død?" "Hun puster, Oscar. Jeg tror hun kommer til å overleve" "Hun er den beste søsteren i hele verden... Jeg er super glad i henne" Ogge og en lege snakket sammen, tror jeg. Det gikk fint å puste.

Jeg åpnet øynene mine og ble møtt av hvite vegger og et skart lys. Ogge sto med ryggen til å pratet med en dame i hvite klær, altså sykepleier/lege. Jeg måtte smile smått, og satt meg opp samtidig. "Har de pizza her tror du?"sa jeg helt ut av det blå for å få oppmerksomheten til Ogge.

Det var ikke vanskelig å snakke heller, takk Gud for det. Hvor klient er det ikke når bare den ene snakker, VELDIG. Ogge snudde jeg av ren refleks og smilte stort. "Lisa"sa han og gikk mot meg. Han gav meg en bamseklem. Vent litt, gråter han?

"Du aner ikke hvor urolig jeg har vært"sa Ogge. Det var først nå jeg la merke til gipsen på beinet mitt. Den gikk fra litt over kneet og ned til ankelen. Den var varm, men overraskende lett. "Men jeg lever jo. Takket være deg"sa jeg og gav han en til klem.

"Jeg må si ifra til mamma og de andre" Ogge var på vei ut av rommet. "OGGE!"ropte jeg. Han kom fort inn igjen og så på meg. "Hvor er Felix?" "Han er antageligvis hjemme og gråter som han har gjort helt siden du kom inn her"

Jeg så på han med tårer i øynene. "Hvorfor?" "Han elsker deg Lisa"sa han og gikk ut igjen. Jeg sukket og prøvde å reise meg, noe som nesten var umulig siden jeg var så støl. Men jeg klarte å sette meg på sengekanten. Jeg hadde på en typisk 'bestemor-kjole' aktig sykekjole som var jævlig stygg.

Jeg ville reise meg men akuratt da kom mamma, pappa, Olivia, bestemor, Ogge og bestefar inn døren. "Lisa!"sa alle og gav meg lange klemmer. Jeg smilte. Gash aldri har de vært så glade får å se meg. Never.

-------
Kort del, iknow. Trenger flere spørsmål til spørsmålsrunden. Lenger del når det kommer flere spørsmål! Takk for at du leser!