My best mistake[f.s]

Del 22

Jeg sendte en melding til Isac om at han bare kunne komme over. Det var jo ikke hans feil, jeg kunne ha valgt å ikke kysse han men jeg gjorde ikke. Jeg kan absolutt ikke skylde på Isac. Isac kom over, og vi gjorde ferdig nesten hele prosjektet. Sinne, det var det vi hadde prosjekt om. Hva er sinne? Noe jeg er på meg selv. Sint fordi jeg er dum. Jeg er jo dum, veldig dum. Veeeeeeeeeldig.

Neste dag bestemte jeg meg får å gå til skolen, orker ikke se Felix. Jeg gikk en annen vei får å ungå å møte på noen, men den veien var det noen fra vegvesenet som jobbet så jeg måtte gå hele veien tilbake igjen. Da var klokken 09.15 kom jeg frem på skolen, 45 minutter forsinket.

Siden det bare var et kvarter til første time med matte var over gikk jeg på jentedoen. Jeg spilte på telefonen ganske lenge. Det ringte ut, og fot-trinn hørtes overalt. Over meg, under meg, vedsiden av meg, all over the school.

Jeg ventet i ca. 5 minutter. Friminuttet våres er i 20 min, og det er kortfilmnutt, kjempelenge iknow. Da jeg gikk ut i gangene var det ingen der, seriøst, ingen. Ingen lyder, ingen folk, bare lille meg som gikk rundt og så etter Elin og alle andre.

Jeg la sekken min inn i skapet mitt og gikk ut. Ingen. Ikke en eneste sjel. "Heia heia heia!"hørte jeg en gruppe skrike. Er det sportsdag idag eller? Sakte men sikkert gikk jeg der lydene kom fra. Bak skolen, det var der det skjedde.

Alle elevene var der, absolutt alle på skolen som er 300 elever. De så på noe og det var IKKE sportsdag. "Hva skjer?"spurte jeg noen elever. De så på meg som om de hadde vunnet Lotto, altså veldig glade. "Det er noen gutter som krangler om deg"sa de og lo.

Det tok ikke akuratt lang tid å skjønne hvem en av dem var, får å si det sånn. Jeg presset meg frem mellom alle idiotene som heiet istedenfor å hjelpe. "Herregud, hva skjer?"sa jeg redd da jeg kom helt frem der OOO, Fredde, William, Lucas, Tobias og Elin som sto foran.

De så på meg og sukket. Rett foran meg satt Felix oppå Isac og slo han i tryne. "Skal dere bare se på?"spurte jeg irritert og sint. De svarte ikke, men fortsatte å se på. Idioter. Ikke en kjeft gidder å stoppe det.

Hva fader er det lærere? Ikke en gang de? Fyfaen, dette er drøyt. Jeg tok et skritt fremover. "Lisa, nei du kan ikke!"sa Ogge og tok tak i hånden min. Jeg dro den til meg og gikk med selvsikre skritt bort til Felix.

Jeg dro han av og tok han i bakken. "Hva i helvette driver du meg?!"skrek jeg og holdt armene hans nedi bakken. Han så stygt på meg med et blodig fjes. Han svarte meg ikke en gang, bare borret seg inn i hjernen på meg.

"Gå av meg før jeg slår deg ned"sa Felix. Jeg ristet på hodet. "Tenk med noe som heter hjerne FELIX! Du faen meg ikke gjøre dette! Tenk på karrieren din smartass!"skrek jeg og lente meg mot han.

Hodet mitt var så nærme at jeg kjente pusten hans. "Jeg har vært sykt dum som faktisk så noe i en dritt som deg"hvisket jeg. Løyn, igjen. Jeg elsker Felix, mer enn noe annet. Det fristet å kysse han, men jeg kan ikke.

Jeg gikk av han og hjalp Isac som fortsatt lå banket i snøen. Faen jeg vil ha juleferie. Jeg vil ha ferie, å slippe å se alle kjente fjes hver dag. Felix forsvant fortere enn lynet. Han er en drittunge noen ganger. En stor drittunge. Nei, han er ikke det. Ikke i det heletatt.

Jeg hjalp Isac inn til helsesøster, men måtte gå pga. timer som uheldigvis var naturfag. Felix var ikke i timen, eller resten av dagen. Ikke Lovisa heller. Hvorfor kan jeg ikke spole tiden tilbake. Da hadde ikke dette skjedd. Jeg og Felix hadde vært sammen, og Isac hadde bare vært en av vennene mine.

Etter skolen hjalp jeg Isac hjem og var hos han til klokken ble 21.00. Han bodde alene i en liten leilighet helt alene. "Takk Lisa"sa han før jeg skulle dra. Jeg smilte. "Hva gjør man vel ikke for venner?"spurte jeg og lo. Han kremtet. "Jeg vet at det var jeg som ødela for dere, og jeg vil bare at du skal vite at jeg er sykt lei meg"sa han og gav meg en klem.

Jeg nikket. "Hade"tårene presset på men jeg klarte å holde dem inne. Jeg gikk ut og begynte å gå veien hjem. Da jeg gikk forbi et hus hørte jeg musikk, den ble lavere for vært skritt jeg tok og en dør ble smelt igjen.

Jeg ble jo nysjerrig da vet du, og så kort bort mot døren som åpnet seg igjen. "Felix vent da! Jeg mente det ikke!"skrek en stemme jeg kjente så alt for godt. Lovisa. Bor hun her? "Bare hold kjeft, vi snakkes"skrek Felix og begynte å gå mot meg, som han ikke hadde sett. Kanskje ikke så rart, det var bekkmørkt.

Lovisa lukket igjen døren og Felix begynte å mumle "kjerring" og viste finger mot huset hennes. "Felix vi må snakke"sa jeg da Felix holdte på å gå på meg. Han skvatt og så på meg. Han ristet på hodet og begynte å gå. Jeg gikk etter han.

"Når jeg tenker på deg vet jeg ikke om jeg elsker deg eller hater deg. Helt erlig, du er det beste og verste som noen gang har hendt meg"sa jeg og kjente tårene renne fra øynene mine. Felix stoppet opp og så på meg.

Han strevde med å ikke gråte, det så jeg på øynene hans. "Jeg elsker deg Felix, mer enn alt"sa jeg og tørket tårene mine. Jeg tok et skritt nærmere for å gi han en klem, men han gikk et tilbake. Han ristet på hodet.

"Felix, hver så snill, ikke...." hvisket jeg og gråt ukontrollert. Han svelget. "Ikke forlat meg"jeg tørket tårene. Han så på meg noen sekunder, før han begynte å løpe. Han løp ut av livet mitt. Jeg sitter her håpløs forelsket i en som hater meg.

FAEN. Jeg har ødelagt alt! Hvorfor er jeg så dum? Jeg gikk hjem og la meg med en gang jeg kom inn. Neste dag på skolen var helt jævlig. Neste uke var minst like fælt. Men det var ihvertfall siste før jul. "Lisa det er julaften!"skrek Olivia og hoppet i senga mi mens hun sang 'jeg så mamma kysse nissen'.

--------

Ny del! Hvis dere har noen ønsker så bare kommenter!