The new boy 2

Del 36

Jeg sitter fortsatt på rommet mitt, så hører jeg det ringe på døren.

"Isaaaaac!!" Hører jeg en jentestemme si nedenfra i det døren åpnes.

Jeg går forsiktig ned trappen. Der ser jeg Isac og Anna står og klemmer.

Moren til Anna kommer like bak og klemmer Fredi, jeg å mamma står bare å ser på.

"Hei" smiler jeg til Anna og gir hun en svak klem.

"Jeg har savnet deg sykt mye!" Sier Anna og snur seg vekk fra meg og klemmer Isac en gang til.

"Og jeg deg" smiler Isac.

Ehh? De var jo i lag for ca bare en uke siden? Woow..

Jeg går inn på kjøkkenet og setter meg ned ved middagsbordet. Mamma hadde laget taco som planlagt.

Alle satt seg rundt bordet og begynte å spise.

"Haha, Isac! Husker du da vi var i dyreparken! Omg! Så mye minner!" Ler Anna.

Isac ler tilbake og rødmer svakt.

Hva? Hva så jeg nettopp? Isac rødmer? For sann først gang i verdenshistorien eller?

Fredi og moren til Anna begynner å le de også.

"Så hva holder du på med i fritiden da?" Spør mamma Anna.

"Jeg er cheerleader også synger jo jeg en del også da" smiler Anna og tar litt kjøttdeig på fatet.

"Oja, Emma liker å synge hun også" sier mamma.

Jeg ser på mamma med et spørrende uttrykk. Hvor vil hun med denne samtalen egentlig?

Det blir stille en liten stund.

"Karianne er 3uker fra fødselen" utbryter Fredi.

"Ååå, så spennende" sier moren til Anna. "Synd Fredi ikke kan være hjemme da.." Fortsetter hun.

"Kan ikke du være hjemme?" Spør jeg Fredi nesten litt irritert. Skal han bare la mamma føde her aleine?

"Jeg og Isac har noe viktig vi må gjøre i L.A" kremter han.

Jeg ser på mamma, hun ser veldig lei seg ut.

"Så, det er viktigere å lage en ny sang enn å være der når kona di skal føde barnet ditt?" Jeg ser på han med irritert uttrykk.

"Det er faktisk viktig at vi er i L.A den uken" kommenterer Isac.

Jeg snur blikket mitt mot han.

"Ja, det er viktig å være med meg!" Smiler Anna nesten fornøyd.

Mamma sitter å ser ned i fatet sitt. Jeg tror hun er litt lei seg, siden Fredi ikke skal være her.

Alle spiser opp maten sin også kommer mamma med deg vanlige setningen hun alltid sier når vi har besøk. "Emma, du kan vel vise Anna rommet ditt?" Smiler hun.

Jeg går fra bordet og Isac og Anna følger etter.

"Her sover Isac" sier jeg og peker på rommet hans. "Og her skal du sove, altså mitt rom" smiler jeg og lar hun gå inn.

Hun ser seg lenge rundt.

"Det er snilt av deg å la Anna sove her" sier Isac plutselig.

"Ja, det var ikke akkurat jeg som bestemte det da.." Mumler jeg stille.

"Det er kjempefint! Tusentakk!" Sier hun nesten fake i stemmen.

Jeg smiler til hun tilbake.

"Jeg skal bare hente noe nede" sier Isac og går ned.

Anna kommer mot meg i det hun hører Isac har gått ned trappen.

"Isac er min! Okei? Ikke din! Hvis jeg ser du røren han, så er det ille ute for deg!" Hvisker hun truende.

"Hvafaen?" Hvisker jeg skremt tilbake. Hun står med fjeset ganske nært mitt. Det er nesten skummelt.

"Sann jeg skulle bar-" Isac kommer inn i rommet. "-hva skjer?" Spør han.

Anna trekker meg inn i en klem. "Ingenting jeg skulle bare gi hun en klem"

Wow, fake bitch much.. Dette skal bli en spennende uke..