The new boy 2

Del 47

Isac kommer mot meg og trekker meg inn i en klem. Jeg ber til Gud om at han ikke har fått vite det jeg har fortalt til fansen! Det tror jeg ikke heller, fordi han smiler.

"Egentlig er jeg litt sur på deg, du tok fra meg L.A turen" furter han.

"Stakkar deg" ler jeg og slår han svakt i armen.

"Fredi.." Starter mamma. Vi alle ser forventningsfullt på hun. "Kan jeg få snakke med deg alene?" Hun ser på meg og Isac. Vi nikker og går ut av rommet.

"Hva skjer?" Spør Isac meg og lukker igjen døren til sykerommet.

"Jeg tror mamma gjør det slutt med faren din" smiler jeg skjevt.

"Jippi!" Sier Isac glad. Jeg ser rart på han.

"Hva? Får jeg ikke lov til å være glad? Nå kan jo vi være kjærester!" Smiler han stort.

Haha! "Men det er jo ett problem da.. De har jo ett barn i lag" sier jeg.

Isac skal til å svare, men Fredi kommer ut døren. "Dere kan komme inn" smiler han svakt.

Jeg lurer på hva mamma sa til han. Om hun har gjort det slutt? Eller om hun gidde han en sjanse til..

"Åååå, så søt jente!" Sier Isac og studerer babyen mamma har i armene. "Hva heter hun?" Spør han.

"Ariel" smiler mamma.

Isac stryker Ariel på kinnet og ser rett og slett forelsket ut! Haha!

"Men hvordan skal vi gjøre dette da?" Spør Fredi og står med ryggen mot oss å ser ut vinduet.

"Jeg klarer ikke å gjøre det alene, ta henne" svarer mamma.

"Hva snakker dere om?" Avbryter jeg.

"Jeg har gjort det slutt med Fredi" mamma ser litt bort. "Han og Isac skal flytte til L.A"

"HVA? SKAL DU FLYTTE TIL L.A??" Jeg ser forskrekket på Isac.

Han nikker svakt på hodet.

Hva!!?!! Halo! Hva skjer?? Dette må være en drøm! Nei et mareritt! Men Isac sier jo at vi skal bli kjærester! Hvordan kan han si det når han vet at vi bor i to forskjellige land?

"Hva med Ariel?" Spør jeg fortvilt.

"Jeg klarer ikke å passe på hun alene.. Fredi tar hun med til L.A.." Sukker mamma.

"Hæ? Og når ble dette bestemt liksom? Hvorfor har ikke jeg fått vite noe?" Spør jeg sint.

"Jeg og Karianne har snakket om dette lenge... Vi passer bare ikke så godt sammen lenger" Fredi har fortsatt blikket festet ut vinduet.

Jeg ser på Isac. Han ser ned i bakken.

"Men hva med meg!?" Jeg føler meg ganske irritert! De kan jo ikke bare holde ting hemmelig for meg!

"Kim, faren din... Vil gjerne ha deg tilbake" svarer mamma.

"Ha meg tilbake? Hva mener du med ha meg tilbake?" Spør jeg.

"Kom hit litt" sier mamma og lager plass slik at jeg sitter på sengekanten.

"Jeg og Kim giftet oss, også ble jeg gravid med deg. Men ekteskapet våres gikk ikke så bra, så jeg ble sint på Kim og stakk av med deg til Norge, han har sendt meg masse brev,meldinger og masse annet og sir at han vil ha deg tilbake som sin datter. Jeg gir han viljen sin, du skal flytte til L.A. Og nå i det siste har ikke jeg følt meg helt bra. Og jeg er ikke klar til å ta i mot en ny unge. Så derfor tar Fredi av seg lille Ariel" sir mamma.

"Du kan ikke bare bestemme at jeg skal bare flytte til L.A! Du har jo ikke spurt meg en gang!" Sier jeg sint.

"Men.. Emma.." Sier mamma rolig.

"Nei! Jeg flytter ikke til L.A! Hva med alle vennenne mine?" Spør jeg og går stresset rundt i rommet. Jeg stopper opp. Venner? Hvilke venner egentlig? Lotta,Tanja og Anna? De er jo ikke vennene mine lenger!.. Men Daniel.. Nei! Jeg kan ikke bare dra fra Daniel!

"Jeg vet hvordan du har det, men av og til må man komme seg videre" sier Isac.

"Komme seg videre?" Spør jeg tilbake som om at det han akkurat sa hørtes kjempe teit ut.

"Emma, hør på Isac. Dette skal gå bra" jeg ser på mamma. Hun ligger å smiler der med barnet i fanget. Stakkars unge! Skjønner jo ikke noe av det som skjer!

"Jeg skal faen ikke flytte til L.A!" Sier jeg bestemt i en sint tone og går jeg ut døren og smeller den hardt igjen.