The new boy 2

Del 13

Jeg og Isac stod smilende på gangen. Klare for å dra. Fredi også.

Mamma kommer haltende mot oss. "Hade! god tur!" Sier hun og klemmer oss alle.

"Ring oss når du vil" sier Fredi og kysser mamma på munnen. Hun kysser tilbake. Så søtt! Isac ser irritert ut.

Vi legger koffertene våres i bilen og vinker ivrig et hade til mamma.

"hvorfor blir du så sur nå mamma og Fredi kysser?" Spør jeg Isac plutselig.

Jeg og Isac sitter bake i bilen og Fredi forann.

"Fordi, ehh , jeg tenker bare på mamma. Jeg har ikke snakket med hun på mange måneder nå" sukker han.

Jeg tar Isac i armen. Han ser raskt på meg. Jeg smiler til han, det smitter fort over til han.

"Det går bra" smiler jeg og legger hodet mitt på skulderen hans.

Plutselig ringer telefonen til Fredi.

"Halo?" Spør han usikkert.

"Ååå! Hei Kim!" Fredi smiler bredt og tar et hardt tak rundt rattet.

"Ja, vent litt" Fredi snur hodet sitt bak mot meg og gir meg telefonen.

"Hvem er det?" Hvisker jeg.

"Faren din" hvisker han tilbake.

Verden stopper helt rundt meg. Pappa! Han jeg ikke har snakket med på fire år! Hva skal jeg si? Hvordan skal jeg oppføre meg? Hva mente mamma med at hun ikke ville at jeg skulle bli som han? Skal jeg si at jeg er glad i han? At jeg har savnet han?

Jeg trekker telefonen sakte opp mot øret.

"Halo" starter jeg.

"Hei prinsesse Emma!" Roper han nesten.

Jeg blir stille litt. Hva skal jeg svare?

"Eh, hei" mumler jeg. Jeg puster tungt ut.

Isac ser rart på meg.

"Jeg hører at du kommer ned på besøk en tur?" Ler pappa.

"Ja" svarer jeg raskt.

"Ikke vær så redd, det er selveste pappa du snakker med" jeg kan nesten høre at han smiler.

"Hvorfor bare dro du?" Popper det ut av meg.Jeg angrer. Men en gang.

"Du jeg må gå nå, vi snakkes når dere kommer!" Svarer han raskt. Så legger han på.

Jeg trekker telefonen sakte med mot fanget igjen. Og bare stirrer på den.

"Går det bra?" Spør Isac.

Jeg lener meg tilbake på skulderen hans igjen. Så begynner jeg å hulke. Og gråte. Jeg vet ikke hvorfor. Men det bare skjer. Jeg må få vite alt! Hva som skjer med pappa?Hvorfor han bare dro og sluttet kontakten med meg og mamma? Jeg lurer på så mye..!

Isac stryker meg sakte på ryggen. Jeg slutter tilslutt å gråte.

"Hva skjedde?" Spør Isac igjen.

Jeg bare rister på hodet og tørker meg under øynene.

"Vil ikke du snakke om det?" Spør han igjen.

"Kanskje senere" muler jeg.

Fredi setter på litt musikk. Også fort kom vi oss til flyplassen.

"Fans" sier Fredi plutselig.

Isac ruller ned bildørvinduet sitt og vinker ut. Ørene mine ble fylt med hylende jenter. Isac lager et hjerte med fingrene. Folk springer mot bilen og hyler.

"Isac! Slutt! Det er jo umulig å finne en plass å parkere!" Sier Fredi irritert.

"Unnskyld" sukker Isac.

"Kan ikke vi gå ut til de?" Spør jeg ivrig.

Isac ser rart på meg. "Vil du?"

"Jaaaa!" Roper jeg nesten som et lite barn.

"Ok, pappa vi møtes på gate 32" sir Isac og åpner døren.

"Okei, ha på telefonen" smiler Fredi.

Vi går ut bildøra. Mange jenter springer i full fart mot oss.

"Iiiiik! Isac Elliot!! Kan jeg ta bilde? Isac kan du kysse meg på kinnet? Kan du klemme meg? Kan du si hei til Liv?" Roper de.

Isac stiller seg ved siden av en og en jente. Jentene begynner å gråte og klemme hverandre. Jeg står bare å ser på.

"Hvem er hun?" Spør plutselig en jente med blondt hår.

De fleste ser på meg.

"Haha, Isac sitt halvsøsken" smiler jeg.

De smiler av lettelse.

"Haha, ikke vær redd da babe" sier Isac plutselig.

Jentene ser sint og spørrende ut i blikket.

"Hva?" Spør jeg uskyldig.

"Det er ikke en hemmelighet lenger" ler Isac og kommer mot meg.

Han lener seg mot meg og plutselig er leppene hans på mine. Selfølgelig. Han kysser meg intenst på leppene. Jeg gjør ingenting tilbake. Jeg bare står der.

Isac kniper meg hardt i armen. Et signal om at jeg skal kysse han tilbake.

Jeg gjør det, ellers blir han bare sint.

Plutselig kjenner jeg et slag i bakhodet. Det siste jeg hører er en sint jentestemme som roper "ingen stjeler gutten min fra meg!"

Så blir alt svart. Og stille.