The new boy 2

Del 7

Jeg smeller opp døren. Jeg føler meg kvalm og svimmel igjen. Så spyr jeg. Isac er borte, jeg har mistet han.

"Isac!" Roper jeg, men klarer ikke å si hele navnet før jeg spyr igjen.

Øynene mine blir slappere og slappere, hodet mitt blir tyngre og tyngre. Jeg spyr igjen og igjen.

Så løfter jeg blikket mitt.

Mamma!

Hun ser sint ut. Jeg slenger meg over henne og klemmer hun. Hun drar meg vekk.

"Emma? Hva er dette her for noe?" Spør hun sint.

"Dette? Dette er meeeeeeeg" svarer jeg.

Hun tar hardt tak i armen min og går mot bilen sin.

"Skal vi på eventyr? Kanskje besøke enhjørninger?" Spør jeg glad og setter meg inn i bilen.

Mamma bare smeller igjen bildøren og går å setter seg i sitt sete.

"Unkel ringte før i dag" starter hun.

"Er han blitt gravid?" Ler jeg og skrur på musikkanlegget.

Hun skrur det fort av igjen og fortsetter.
"Han er jo politimann, og han hadde sett deg og noen eldre stå utafor bensinstasjonen å røyke!"

"Er han pilot?" Spør jeg med svimmel stemme.

"Nei! Emma! Politi!" Kjefter hun.

Jeg ler av hun.

"Også nå er du full i tilegg, og jeg har også hørt at du var utro mot Isac? Hva i helvette er det som skjer med deg?" Roper hun irritert.

Jeg blir helt stille. Jeg har aldri hørt mamma så sint før.

"Har du mensen?" Spør jeg.

Hun bare himler med øynene og går ut av bilen.

"Nei mamma! Du kan bli på kjørt!" Roper jeg.

Vi er midt i en trafikkvei! Og mamma hopper bare ut og tar selvmord?

Jeg kjenner jeg begynner å svette. Kaldsvette. Og gråte.

"Mamma er dø!" Roper jeg gråtkvalt.

Plutselig blir min dør åpnet.

Det står mamma!

"Mamma!" Smiler jeg og gir hun en klem.

"Vi har stått utafor huset hele tiden" ler hun.

"Oja" svarer jeg kort og går mot huset våres.

Jeg springer opp trappene med en gang. Rett inn på doen. Så spyr jeg igjen.

Isac kommer plutselig inn på badet.

"Jeg har savnet deg!" Roper jeg og gir han en klem. "Så fin du har blitt! Kan jeg kysse deg?" Spør jeg og går ut av klemmen.

Isac dytter meg hardt fra han. "Jeg har et spørsmål! HVORFOR I HELVETTE ER DU UTE ETTER Å ØDELEGGE KARIERA MI?" Spør han sint.

"Hæ?" Jeg ble nesten litt redd, men det klarte jeg ikke å tenke over. Jeg må bare spy.

"Du har tatt dagboken min! Og lest den og lagt ut bilde fra den!" Sier han irritert.

Egentlig hadde det vært helt greit å ha skyldfølelse nå, men det har jeg ikke. Jeg brydde meg mitt i ræva. Jeg klarer ikke å tenke!

"Ingen liker meg lenger! Og det gjør vel ikke du heller? Fansen sender meg hat meldinger. Pappa har sakt til pressen at det som stod i dagboken var bare fake. Tror folk på at det bare va fake? NEI! Og i tillegg er du sammen med Daniel og meg samtidig! " Roper han.

Jeg takler ikke noe av dette. At noen skal stå å kjefte på meg når jeg er syk og mest sansynlig helt dritings!

Mamma kommer heldigvis inn. "Jeg tror vi bare kan la hun være. Vi snakker heller med henne i morgen, når hun er edru" smiler mamma.

Isac stønner av irritasjon og sparker i veggen før han smeller døra inn på rommet sitt.

Så sovner jeg. På baderomsflisene. Alene.