The new boy 2

Del 17

Nå er det ca 4dager siden jeg ble skrevet ut fra sykehuset. Jeg hadde ikke store skader, bare en liten hjernerystelse. Daniel har jeg ikke snakket med siden. Ikke Isac heller, mamma sier isac og Fredi ikke har dekning. Men ikke vet jeg.

Jeg tar på meg klær og går ned på kjøkkenet.

"Æsj, mandag. Nå kunne jeg like så godt møtt pappa, eller lagt på en strand og solet meg... Men neida, skole.." Mumler jeg til meg selv.

"Sa du noe?" Spør mamma. Magen hennes har vokst en del. Nå kan man begynne å se at hun er gravid på ordentlig.

"Eh, nei" kvikker jeg til og grabber til meg et eple før jeg går ut døren.

"Hade vennen, ha en fin dag" roper mamma i det jeg går ut døren.

Fin dag? Blir ikke så veldig fin uten Isac her.. Jeg savner han. Fælt!

Jeg ser Daniel gå et stykke forann meg. Jeg prøver meg.

Jeg småjogger mot han, med masse eple i munnen.

"Hei" smiler jeg.

"Hei" svarer han uten å se på meg.

"Hva er det?" Spør jeg beskymret. Han virker lei seg.

"Så utrolig mye" stønner han oppgitt.

"Fortell, vi har god tid" svarer jeg og ser på kokken. Ca 20min til vi begynner.

Daniel stopper brått. Og ser på meg.

"Jeg har løyet for deg" begynner han.

"Jeg skjønner ikke?" Spør jeg.

"Om foreldrene mine" mumler han.

"Hva mener du?" Jeg prøver å få øyekontakt, men det funker ikke så bra.

"Jeg har alltid sakt til deg, mamma og pappa er på butikken, de er på fest, de er ikke hjemme, de er her og der, gjør ditt og datt. Men sannheten er at jeg ikke har noen" sier han.

"Hæ?" Jeg får store øyner. "Hvordan? Hva? Nei? Hvorfor? Hvordan?" Spør jeg.

Jeg hadde egentlig en liten aning. Han har alltid vært så rar når det er snakk om de.

"De dro til Tyrkia.. For 3år siden... Etter det har ikke jeg sett de" Daniel sukker høyt.

Jeg lener meg fram og gir han en god klem. Han klemmer hardt tilbake. Stakkar Daniel. Jeg må få vite mer! Jeg må hjelpe han! Men ikke nå.. Jeg må vente til han har fått roet seg...

ISAC'S P.O.V

Flyturen til L.A var lang, men faktisk ganske gøyt. Jeg satt med en jente som heter Anna. Hun var vakker. Minnet meg faktisk litt om Emma.

Anna bor på samme hotell som meg. Stor lykke faktisk.

Jeg har tenkt mye på Emma i det siste. Jeg vil snakke med hun. Men vi får ikke til å ringe ut av landet... Det hater jeg med L.A!

Det banker på hotelldøren min. Jeg har eget rom, ganske chill.

"Hei" smiler Anna i det jeg åpner døren.

"Hei, klar for å bade?" Spør jeg og grebber til meg telefonen min og håndkleet.

"Klar som en fisk!" Ler hun.

Åååhh! For en vakker latter! Å smil!

Vi begynner å gå ned trappene. Anna er altså redd for å ta heiser, så jeg er gentleman og går med hun.

"Gleder du deg til det nye albumet da?" Spør hun.

"32... Ehh? Hæ?" Spør jeg forvirret.

"Haha, hva gjor du?" Ler hun.

"Jeg teller alltid trappetrinnene" svarer jeg stolt. "Men hva spurte du om?"

Hun ler lydløst. "Jeg spurte om du gleder deg til det nye albumet"

"Ja, har faktisk skrevet en sang selv, for en del uker siden" smiler jeg.

"Hva handler den om da?" Spør hun og hopper ned det siste trappetrinnet.

"En jente" smiler jeg.

"Hvem da?" Spør hun nysgjerrig.

"Emma" navnet skjærer seg gjennom kroppen min. Det gjør liksom vondt å si det. Det gjør vondt å tenke på henne. Jeg trenger henne nå..

Det plopper en melding på telefonen min. Jeg drar den opp fra lommen. Noen har sendt meg en DM på insta.

Altså jeg får jo dritmange DM'er hele tiden. Men denne fikk jeg opp fordi jeg følger personen. En jente i 8klasse.

Jeg trykker langsomt på bildet. Hva kan dette være?

Plutselig er det et bilde av Emma og Daniel som klemmer på skjermen min.Jeg studerer det. Langsomt. Det ser ut som om at de elsker hverandre!

Jeg ser på teksten hun skrev til.
-hun klarer seg tydeligvis uten deg her.. Hun har jo Daniel, din beste venn.

Anna kommer snikende mot meg og ser på bildet.

"Er dette hun Emma du snakket om?" Spør hun usikkert.

Jeg nikker svakt med hodet. Innvendig skriker jeg av sinne, og av tårer. Jeg savner henne! Jeg trenger henne! Hun er alt for meg! Jeg kjenner tårene presse på. Nei! Plis ikke begynn å gråt nå Isac! Overbevis Anna at du er bedre enn dette!

Nei.. Jeg klarer ikke! Jeg springer opp trappene igjen. Dette kan ikke skje! Emma kan ikke bli sammen med Daniel! Jeg må hjem! Jeg kan ikke være i L.A i 2fuckings måneder??!