The new boy 2

Del 46

Jeg åpner øyene mine etter fallet og ser på Daniel. Vi begge setter i en latterkrampe. Vi ligger langs veikanten.

"Hvordan går det med deg?" Ler han.

"Bra, tror jeg" ler jeg også. "Med deg da?"

"Jeg blør litt på kneet" Sier han og viser meg kneet sitt.

"Offa, skal vi gå hjem å sette på plaster?" Spør jeg med baby stemme og rekker han armen min.

"Jaa" svarer han med baby stemme tilbake.

Vi kommer oss hjemover. Stakkar Daniel, fikk et lite skrubbsår på kneet. Haha, han er så søt!

"Hvor lenge blir Isac i L.A egentlig?" Spør han.

"Jeg vet virkelig ikke, han sa han skulle ringe meg i kveld så jeg får sikkert vite det da" svarer jeg.

Jeg låser opp døren og Daniel går inn på badet. Han setter seg på toalettlokket og jeg går å henter plaster.

"Jeg er heldig som har deg" smiler han fornøyd.

"Haha, ja for ellers hadde du vel dødd av det lille såret" ler jeg.

"Haha, men jeg mener det" ler han tilbake.

Jeg tar litt rensevann på såret hans. Og setter på et plaster til slutt.

"Takk" smiler han og ser meg intens i øynene. Jeg ser på han tilbake.

Øyekontakten varer i minst 1mim før Daniel lener seg sakte frem.

Skal han kysse meg? Hva skjer? Skal jeg kysse tilbake? Er Daniel forelsket i meg?

Mer rekker jeg ikke å tenke før leppene våres er godt most intill hverandre. Alt blir stille, verden stopper opp noen sekunder.

Etter jeg kommer til meg selv igjen, skjønner jeg hva som skjer. Jeg trekker meg raskt unna han.

Hva tenker jeg på? Daniel er en venn! Ikke en kjæreste!

"Unnskyld" beklager Daniel.

Jeg setter meg ned på badegulvet ved siden av han og bare ser ut i luften.

"Det ble litt feil, du liker meg vel ikke" sier Daniel og skal til å gå.

"Det er ikke deg, alt er bare så rart og annerledes i det siste, jeg og Eric har nettop slått opp, Isac og Fredi dro til L.A og mamma ligger på sykehuset å skal føde og hun vet ingenting om at Fredi har dratt, også plutselig kysser du meg, alt er bare så forvirrende" sukker jeg.

"Huff, kanskje vi burde dra til sykehuset og fortelle moren din alt?" Kommer han på.

Vi kommer oss ut av huset igjen og setter oss på bussen til sykehuset. Jeg vet mamma kommer til å ta det tungt, men hun må få vite det.

"Kan jeg få ta et bilde med deg Emma?" Spør en jente i det jeg setter meg ned i bussen.

"Ja!" Svarer jeg og smiler på en selfie.

"Du og Isac er bare så søte i lag! Jeg har hørt den nye sangen dere lagde! Herregud dere er goals!" Skryter hun.

Serriøst? Tror alle ellioteerene at jeg og Isac er sammen?

"Tusentakk! Men jeg og Isac er ikke kjærester" smiler jeg snillt til hun.

Hun blir forskrekket. "Hæ? Vent, kan jeg få det på film når du sier det?" Spør hun.

"Ja.. Ehh, okei" svarer jeg usikkert og ser på Daniel. Han bare heiser på skuldrene.

Hun tar frem telefonen og begynner å filme.