The scary truth

Bruddet

Maik og jeg har vært sammen i snart 2 år. Jeg har alltid hatt lyst på barn, men Maik har alltid vært skeptisk. Han sier at han ikke er klar, man skulle tro en 27 åring kunne takle en baby, men nei.

Uansett, jeg bestemte meg for å hoppe over en dag med P-pillene mine. Etter en uke begynte jeg å kjenne symptomer. Jeg var sulten, og jeg la på meg. Jeg var ikke helt sikker enda, så jeg lot graviditetstesten vente en uke til.
Etter en uke ble jeg veldig kvalm og Maik merket det. "går det bra?" Spurte Maik. jeg så opp på han og klarte ikke si noe, jeg bare løp til doen og kastet opp. "jeg.. jeg tror kanskje jeg er gravid Maik." jeg prøvde å si det på en måte han ikke ville få sjokk av. "har du noen graviditetstester?" Maik begynte å lete febrilsk i skap og skuffer. "jeg har en i skuffen på rommet." jeg satte meg opp på doen og dro ned buksen. Maik kom løpene inn med graviditetstesten.

"+ hva betyr +?" Spurte Maik. Han svettet og var helt klart ute av seg. "det betyr at du skal bli pappa, Maik." jeg la til et lite smil på slutten for å prøve å berolige han. alt for ingen nytte. Maik besvimte.

En uke senere
"Jeg kan ikke tror at du kunne gjøre noe sånt !" Jeg måtte fortelle Maik om pillen, han tok det ikke så pent. "jeg gjorde det for oss! For deg." Jeg smilte til Maik. "Hvordan kan det å få barn hjelpe oss, eller rettere sagt MEG?!" Han gikk fra å snakke høyt til å rope. "Jeg..Jeg vet bare..." Maik ga meg et kaldt blikk som ga meg gåsehud nedover ryggen. "hva da?" Jeg svelget klumpen jeg hadde i halsen. "Jeg vet at du er klar til å bli pappa." Maik lo en liten hånende latter. "Du vet ingen ting du! Jeg vet ikke alt jeg heller, men en ting er sikkert. Jeg skal ikke bli boende her med deg mer." Tårene presset på og trilte nedover skinnene mine. "Slår du opp med meg?" Det var det eneste jeg klarte å få ut igjennom tårene. "Ja, jeg vil at du pakker tingene dine. Du flytter tilbake til foreldrene dine."