En "liten" forelskelse

Emma

Det var mandag idag. Og det betydde skole dag... Årrh jeg var så lei av å våkne opp hver dag nesten bare for og gå på en fuckings skoledag! Jeg ble ofte sur og gretten om morgenen. Spesielt når faren min kommer og vekker meg opp på den verste måten! Sparker nesten opp døra og tar på full musikk fra mobilen hans.
- Årrh..! Sier jeg litt irritert på han mens han danser til en oldis sang inn på rommet mitt.
-opp og stå skoledag for store og små! Sier han smilende og går ut av rommet mitt. Faren min er spesiell, tenker jeg for meg selv.
Jeg reiser meg opp fra sengen finner noen kler i skapet. Siden det var skole tok jeg en enkel grå topp men en jeans bukse. Jeg fikset håret mitt og tok på litt mascara. Jeg pleide egentlig ikke og gå med noe sminke men ville bare prøve litt. For idag så jeg ikke ut!
Jeg gikk ned og tok meg en brødskive i hånda spiste den raskt før jeg pusset tennene tok sekken min og stakk ut døra. Jeg hadde ikke den beste tiden på meg.
Etter noen meter ser jeg Emma foran meg.
Hun er bestevennina mi. Vi er som søstre. Jeg ble kjent med Emma en gang i 5.klasse mens nå går vi i 9.klasse sammen så har kjent henne lenge nok.
-Hei! Roper jeg til henne.
-Heylu! Sier hun og kommer nesten løpende bort for å klemme meg. Der var en stund siden jeg så henne sist, for hun hadde hvert i stavanger for og besøke familie der i forrige uke.
-har savnet deg sa jeg og tok imot klemmen.
-savnet deg og! Sa hun smilende.
-hvordan har du hatt det? Spør jeg
-kjekt. Og viste du, det er sykt mange fine gutter i stavanger! Sier hun med glede i stemmen.
-de smilte, blunket til meg, til og med han ene ga meg en klem! Hun blee mer og mer glad. Emma var kanskje litt guttegal. Alt handler for det meste om gutter for henne. Det hun sa fikk meg til og tenke på Andreas. Han som jeg bare stalket litt på instagram før jeg la meg i går. Han som har det perfekte brune håret og det perfekte smilet. Årh nei..! Jeg kan ikke falle for han! Er jeg blitt Emma!?
Mens jeg tenkte på alt dette her avbryter Emma tankene mine.
-Mina? Spør hun.
-ehh ja! Hæ! Sa jeg for jeg fikk ikke med en ting av hva hun sa i slutten.
-hørte du egentlig hva jeg sa akkurat nå? Spurte hun litt spørrende med et litt irritert ansikt.
-ehh ja.. Det er mange fine gutter i Stavanger ja.. Sa jeg og håper på at det var det siste hun sa.
- årrh nei Markus! Sier hun akkurat som om det var en selvfølge.
-Markus? Hvem er Markus, tenker jeg.
- han gutten jeg møtte i Stavanger. Han sa jeg var fin og etter jeg hadde vært med han en liten stund ga han med nummeret hans! Sa Emma.
- så kjekt! Så når eg bryllupet? Spør jeg litt tullette. Emma pleida ofte og gå fort når det gjalt gutter alt skjer liksom så fort for henne. Men faktisk er hun ennå jomfru og det er jeg glad for.
-Viste du forresten at vi skal få en ny elev i klassen idag! Sier EMma ganske spent.
-åå så kult!
- Håper det er en gutt. Og at han er fin, legger Emma til. Ja Emma var noe for seg selv men jeg var glad i henne uannsett.

Vi var ved skolen nå og det hadde akkurat ringt inn så vi løp opp til timen.