En "liten" forelskelse

Bor han her?

Jeg sto der helt stiv i kroppen, redd, eller i sjokk modus. Jeg kunne føle magen min boble litt av glede. Selv om jeg var usikker ville jeg at dette skulle skje.( tror jeg?) Ville virkelig Emma gå bort til Andreas? Jeg viste ikke hva jeg skulle si. En del av meg  ville gå bort til Andreas men resten av meg var for sjenert og nervøs.
- Mina? Det hadde jo hvert kjekt! Da kunne vi jo hilse på han skikkelig.  Og spesielt deg. Sa Emma og ga meg et " du vet hva jeg mener" fjes.
Det var det Emma ikke viste, at jeg tok følge med han hjem siden hun var for opptatt med å snakke med Markus på telefonen tydeligvis.

Men ja hva har jeg egentlig å tape? Andreas virket jo kjempe hyggelig( og fin).

- Første man ut! Sa jeg og løp fort ned trappene til døra.

************
Vi hadde egentlig så mye peiling på hvor Andreas bodde men det var en plass nærme oss siden vi tok følge hjem og han sa han bodde nokså nærme.

-vi bare går litt rundt og ser etter en stor lastebil  med bokser i siden han nettopp flyttet inn en plass. Sa emma. Det var tydeligvis hennes plan.
Javel, hadde jeg noen bedre liksom?

Det tok en stund før vi endelig så en stor bil utforbi et veldig stort hus! Vi hørte en motosykkel kjøre forbi med en ganske søt gutt så kjørte og det måtte selvfølgelig Emma få med seg og si høyt.

~Flashback~

Vi hadde gått en stund og ikke funnet noe, bare snakket om litt forskjellige ikke viktige ting.  Til vi hørte en ganske høy lyd komme mot oss.
- hørte du det?! Spurte Emma
- det e nok bare en motorsykkel eller noe, svarte jeg, men syntes det var en alt for høy lyd. Den som kjørte ville nok med vilje få oppmerksomhet, hah!
Lyden kom nærmere og det var da vi så den. Det var en gutt ( litt eldre enn oss) på en motorsykkel. Og det var da Enma flippet ut.
-oi shit! Mina så du hvor sexy han gutten på motorsykkelen var! Emma var i himmelen akkurat nå. Hadde sikkert helt glemt Markus, himlet jeg meg øynene. Men selv om Emma var sånn. Viste jeg at hun aldri ville hvert utro mot en gutt. Hun viste hvordan den følelsen føltes som.
- la oss følge etter!
Før jeg fikk svare gikk hun raskt andre veien der motosykkelen kjørte forbi.
Hun kom nok ikke til å rekke å løpe etter den. Hah, så helt for meg det skje.. emma løpe etter den søte gutten på motorsykkelen. Hah!

~flashback slutt~

Vi hadde gått en stund og la merke til en motorsykkel utforbi et stor hus. Den så ganske så lik ut som den som gutten kjørte på, men det  var ikke det vi så på for og si den sånn. Heh.
Huset hadde stor inngang til det. Med automatisk port og innover kunne du se busker formet runde. Woow bare woow. De her må nok ha en godel penger, tenkte jeg.

- skal vi ringe på? Spurte emma
-Men vi vet jo ikke om det er her han bor. Svarte jeg
Jeg ble usikker, stille, nervøs, sjenert, glad.. Alle disse følelsene boblet litt etter litt opp i meg.
Tenk hvis Andreas bodde her og åpnet opp døra? Hva ville vi gjort? Eller sagt?
-kom an da, vi finner fort ut av det! Ikke vær så sjenert! Emma virker ihvertfall glad.
Det var det som var den største forskjellen mellom meg og Emma. Hun var ofte gøyal og utadvendt imotsetning til meg. Vel vi hang sammen som étt. For mye av én ting kunne nok blitt for gale.

Ringeklokka rang en del ganger før noen åpnet. Det var en fancy ringenklokke med en slags klokkelyde..Fancy.
Døra åpnet sakte, men det var fremdeles mulig å se hvem så sto i døra. Hjertet mitt slo raskere for hvert sekund som gikk. Det var som jeg plutselig fikk energi opp til 100! Med litt klamme hender så jeg raskt ned i bakken på skoene mine. Dette var kanskje ikke den beste ideén. Jeg så opp på Emma, hennes smil spratt opp og jeg snudde meg mot døra bare for å se de mest nydeligste øynene du kunne ha drømt om.

Andreas.

____________________

Kommer Mina til å stå imot seg selv og ta sjansen tror du?
Leees videre!

Gjerne kommenter noe du lurer på:)