En "liten" forelskelse

Hvem er det?!

- ehh hei! Andreas ansikt så veldig nervøst ut men han fikk fort opp smilet da han så i min retning. Jeg smilte selvfølgelig tilbake.
- Hei! Vi ville bare si velkommen til nabolaget, sa Emma og viste med hendene rundt seg.
Andreas hadde så vidt tatt øynene fra meg men for å få med seg hva Emma sa snudde han seg forsiktig. Årrh jeg fikk sommerfugler i magen!
Var det virkelig sånn å være forelsket? Vel alt skjedde jo så fort. Tok det virkelig bare en dag for meg å bli helt betatt av en person? Wooow kjærlighet er fantastisk! På en måte...

- åå jo takk. Som dere kanskje ser så holder vi på og sette alt på plass, men dere kan komme inn hvis dere vil, Spurte Andreas.
Ble helt betatt av måten han snakket en blanding av svensk og norsk, det kunne jeg se Emma også var. Jeg ga henne et blikk, men hu ga meg tilbake bare et"hva?" Blikk.

Huset innvendig var stort. Den hadde en lang gang og i enden av gangen var det en virvel trapp. Woow. Gangen var full med mange dører på hver sin side. Jeg hadde lyst til å se meg rundt så jeg bare nikket til spørsmålet vi fikk av Andreas.

Vi fulgte han inn en av dørene til et stort kjøkken. Med mange glassdører til hagen på andre siden.
Tenk å bo her!
Huset mitt var ikke så gale da. Det var et helt normalt hus som her i nabolaget, men dette tror jeg, jeg ikke har lagt merke til.
Emma dyttet meg litt i armen for å få meg til å fulge etter dem.
- Så ja, her e kjøkkenet og ut her er hagen med bassenget, sa Andreas.
Emma sto der bare å gapte.
Bassenget var nokså stort jeg ville nok sagt det var en grei størrelse til huset og hagen.
Da vi gikk rundt i de andre rommene var det en del esker ok litt sånt. De hadde jo nettopp flyttet inn.

Etter en del visning rundt i huset sto vi i gangen og snakket litt om skolen, men hele tiden fikk jeg bare klein øyenkontakt med Andreas. Da han så det smilte han forsiktig i min retning. Det så ut så han også var litt sjensert. Hah awww..
What!? Hva tenkte jeg nå?! Kan det være at Andreas liker meg? Phuuuaha jada sikkert for alle guttene faller for meg. Den tanken var ny. Dette "crushe" måtte jeg stoppa. Hah, halloo... andreas liksom. For en drøm.
Jeg sto der og så en del ned i bakken.
Mens Emma og Andreas snakte om alt mulig akkurat nå.

- Såå hvordan var det på den andre skolen du gikk på? Hvorfor byttet du?
Andreas hadde jo bodd i norge helt siden han var 10 år, det tenkte ikke jeg på..

Andreas nølte litt før han svarte.. Nå ble jeg nysgjerrig!
Blikket mitt fór opp mot Andreas, men før han fikk svare skikkelig kom det noen ned trappa.
Ikke bare hvem som helst, men en ganske så kjekk gutt. Hah ser for meg hva Emma tenker når!
Gutten så litt eldre ut enn oss. Han hadde beunt hår med litt lyse striper. Var ikke helt sikker men det så ut som om han hadde grønne øyne.. Woow.
Han hadde på seg en jeans bokse med en hvit t-skjorte med svart skinjakke over.
Den stilen!!
Jeg snudde meg åg så på Emma. Var helst sikker på at hun så på det samme som meg. Han.
Oi shit! Det var han som vi så på motorsykkelen en stund siden! Håper ikke han så oss.. Tenkte jeg.
- Så hvem er dette da? Sa gutten og slengte armen hans rundt skuldrene på Andreas.
Kanskje de var brødre? De lignet ganske mye på håret og på hode formen, men de hadde ihvertfall ikke like øyne. Andreas hadde blå og han hadde grønne. De var begge greske guder!! Wow.. Bare wow. Vent litt hva skjer med meg! Hah lol
- Stikk da.. Sa andreas og himlet med øynene.
- Hva! Får jeg ikke hilse på dine søte venner? Eller kanskje mer? Spurte han med et sikkert smil rundt munnen.
Jeg snudde meg mot emma og så at hun ble litt rød i ansiktet.
Han her var skikkelig forskjellig på oppførselen enn Andreas ihvertfall.
Andreas var søt og sjenert og uskylding eller.. Etter det jeg vet om han ihvertfall.
-Dette er Mina og Emma, sa Andreas og pekte på meg også Emma.
- vel.. For noen søte små alver, sa Han.
Årh ble nesten litt irritert på han. Ingen og det mener jeg ingen kaller med alv og mener jeg e liten. Jeg bare sto der å himlet med øynene.
- Får vil introdusere meg også da.. STOREbroren til Andreas. Simon. Sa simon og stakk inn på kjøkkenet.
- ikke kos deg for mye da Andreas, sa Simon uten og snu hodet mot oss på vei inn døra til kjøkkenet.
Årh den fyren var noe for seg selv.
- Sorry.. Broren min er ganske irriterende noen ganger. Spesielt når han møter noen av vennene mine, forklarte Andreas og så ned i bakken.
- Lyst å bli med ut i parken Andreas? Spurte Emma.
Jeg snudde meg fort mot Emma, litt i sjokk.
Jeg viste hva hun prøvde på..

_____________________
Tror du noen prøver seg på Simon eller...?

Litt korte kapitler men blir lengre etter hvert.
Gjerne kommenter hva du syns:)